Dyrenes verden (benteblogg)



Fakkeltog mot pels, 12. november.

På lørdag er det tid for NOAHs årlige fakkeltog mot pels. Jeg skal selvfølgelig gå, og det regner jeg med at du skal også? Det arrangeres fakkeltog hele åtte steder i Norge, og her finner du oversikt over tid og sted, og link til facebook eventer. Her i Trondheim starter det hele på torget klokken 17:30, og det vil bli salg av fakler for 20kr stykket.

Video fra fjorårets fakkeltog i Oslo.

Sees vi? ;)


Making the connection.

Making the connection er en film av The Vegan Society som tar for seg spørsmålet "hvorfor veganer?" på en veldig fin og informativ måte. Jeg anbefaler alle å se den, det er totalt åtte deler på tilsammen ca. 30 minutter. Takk til Birgitte bak bloggen Come Clean for tipset :)

Hvorfor veganer? Hvorfor ikke? :)


Tvunget til å underholde.

Det er vår, og med vårsola kommer også omreisende sirkus som reiser land og strand rundt for å underholde det norske folk. Å dra på sirkus er tradisjon for mange, og jeg husker selv hvor gjevt det var å spise sukkerspinn, kjenne fremmede lukter, se vågale akrobater og ikke minst spennende dyr da jeg var liten. Store elefanter som kunne stå på to var jo ikke akkurat hverdagskost.

Men hva er det egentlig som som ligger bak disse spennende dyrene? Hva er deres historie? For realiteten er jo at dyr i sirkus ikke opptrer i manesjen fordi det er noe de elsker å gjøre eller fordi de føler behov for å gjøre det. Dyrene opptrer fordi det er det de har blitt lært, og ofte på svært brutale måter.

For vi må jo bare innse det dersom vi tenker oss om: Ingen dyr ville vel frivilig velge et omreisende liv som består av mange, mange timer tilbragt i trange transportvogner. Et liv langt borte fra sine naturlige omgivelser, og uten mulighet til å gjøre det instinktene deres forteller dem at de burde gjøre, men heller tvert i mot.


Foto: NOAH

Dette ser for eksempel ikke ut som noe en fri elefant ville funnet på, gjør det? Ofte brukes smerte- og ubehagstimuli for å trene store og potensielt farlige dyr. Hentet fra www.sirkus.info: Elefantkroken blir betegnet som et uunnværlig instrument i temmingen av en elefant. Den utsetter følsomme punkter på dyrets kropp for stikk. I sirkus kamufleres gjerne elefantkroken i en dusk, eller den byttes etterhvert ut med en pisk.

Det finnes hundrevis av skrekkvideoer som viser bruk av vold mot sirkuselefanter, men jeg skal ikke poste noen av de. Tvertimot skal jeg dele en video om hvordan elefanter lever i det fri. De fleste av oss har vel sett en sirkuselefant og kan selv trekke konklusjonen om hvordan sirkuslivet må fortone seg for et så stort, klokt og sosialt dyr. Vold eller ikke vold.

Det er så mye som kan skrives om dette temaet., og ikke bare om elefanter, men også om alle de andre dyreartene som tvinges til å underholde. Alt dette kan umulig få plass i ett blogginnlegg, jeg anbefaler derfor alle til å ta turen innom NOAHS infoside om dyr i sirkus: www.sirkus.info.  Det er blant annet sjokkerende å lese hvor uvitende dyretrenere i sirkus virker og hvordan dyrene turnerer hele året og lånes ut til mange ulike sirkus. Heldigvis finnes det også sirkus uten dyr og en oversikt over de kan du finne her.

Her i Trondheim er det nå Cirkus Merano som opptrer, de har elefanten Baba med seg samt hunder, geiter og ponnier. De hadde premiere i dag, og jeg var der sammen med flere dyrevenner fra blant annet NOAH for å dele ut informasjon til publikum om bruk av dyr i sirkus. Vi skal ha flere demonstrasjoner, både denne helgen og neste, så dersom du bor i området og også vil være med kan du sende meg en mail på bente.isefjaer@hotmail.com, så sender jeg deg informasjon om tid og sted :)

Ja til sirkus - uten dyr!


Lukket avdeling.

Jeg kom over en artikkel på NOAHs nettsider i dag. Den er skrevet av Siri Martinsen i 2002, og er hennes beretning fra veterinærpraksis på et slakteri. De fleste av oss har aldri vært på et slakteri, så jeg håper alle bruker noen minutter på å lese dette og å gjøre seg noen tanker om temaet. Har vi rett til å leke allmektig og behandle dyr på denne måten? Bare fordi de har fjær og haler og vi ikke? Bare fordi vi ikke snakker samme språk? Bare fordi vi kan?

Lukket avdeling - beretning fra veterinærpraksis på slakteri.

av Siri Martinsen

En kraftig kjøttfull mann står med beina bøyd og godt fra hverandre på en metallpidestal. I armene holder han en motorsag på over en meter. Svetter og stønner, presser seg nedover i den uvillige døde kroppen. Han skotter bort, tørker svetten med blodig håndbak og hoier skjelmsk."Vil du ta over her, eller." Det er festlig med studiner i nærheten. Jobben får ny mening. "Nei takk!" Jeg bøyer meg ivrig over offerets nyrer. Disse nyrene skal redde meg fra galskapen. Disse små nyrene skal være min redningsflåte idag. Jeg skal tenke på dem hele tiden, hvor sinnrikt de er laget. De skal fylle mitt synsfelt i enda fire timer. De skal blokkere lukten av dødskamp, vold og frykt. De skal skjerme meg fra den kvalmende amoniakkgassen fra dyrerommet, hvor ofrene er samlet. Nyrer. Jeg kan se på dem og late som om de kommer fra et helt vanlig naturlig dødt legeme, og ikke plukket opp etter en massakre. Jeg klamrer meg til nyrene.

Hvem de kommer fra vet jeg så alt for godt. Hun henger oppsplittet foran øynene mine.

Og jeg står ynkelig ved hennes side. Kunne ikke stoppe dødsmaskineriet. Kunne ikke stå i mot den ville galskapen av parterende menn og maskiner. Står her ved hennes døde side, og er langt borte i en annen bevissthet. Krafset til meg hennes nyrer, og ba dem desperat om hjelp.

Tospannet av mann og motorsag fortsetter. Med uhyggelig rutine skjærer de kropp etter kropp. Blodspruten står i taket. Hvordan får han sove om nettene? Kanskje på samme måte som meg. Ved å telle nyrer? Konsentrere seg om de små ting. Andre menn er også i sving. Blodige arbeidsarmer og forklær i rødt, hvitt og brunt. En står og heiser dyr for dyr opp på kroker i taket. En river ut invollene. En kjører trillebår etter trillebår av byller, bein og tarmer ned i en sjakt. Jeg sier: River ut invollene. Kjører trillebårer med byller, bein og tarmer. Men min egen bevissthet har allerede akseptert denne verden. Jeg ser ikke galskapen klart og tydelig. Ingen kan gjøre det mens de ennå står og vasser i andres kroppsvæsker. Jeg ser galskapen gjennom en diffus tåke av damp og blod. Og tanken sammenligner. På et galehus, ville det vært særlig annerledes? Hver i sitt hjørne opptatt med hver sin makabre aktivitet, med tomme blikk og tanker som er helt andre steder. Jeg synker hen i galskapen. For en stund skal jeg gjøre meg i stand til å smile dumt og røre på hodet hvis jeg blir snakket til. Jeg skal kunne granske nyrer, og konsentrere meg om det ? slik en sinnsyk studerer sine egne hender i timesvis. Men jeg skal ikke kunne tenke. Ikke tenke, og ikke rømme. Ikke ennå.

Selv nå er det vanskelig. Selv nå kobler hjernen ut, og jeg må tvinges til å tenke på hvordan det egentlig var. For egentlig var det slik: Man kunne høre skrik. Om det var av redsel eller smerte, vet jeg ikke. Når skriket var stoppet, kom det en rykkende grisekropp til syne på samlebåndet. Den hang etter beina i taket. Det var kropp etter kropp etter kropp. En hær av døde. Skinnegangen fører dem bortover mot skoldemaskinen, en liten imitasjon av helvetesilden. Forsvarsløse rosa kropper ristet rundt der inne. Man skimtet konturene av et griseansikt , gapende, formet av sitt siste skrik. Man kunne fortsatt ane at sekunder før hadde det vært liv. Like mye dirrende desperat liv som ute i avlivingsrommet akkurat nå. Så ble kroppen delt og alle kroppsdeler sortert. Og man kunne ikke lenger ane liv. Men ute fra avlivingsrommet hørtes nye skrik. Man kunne skimte dyrene der inne. Griser klumpet seg sammen i et hjørne. En var litt tregere enn de andre. Mannen med tangen gikk etter ham. Fanget og død. En medhjelper heiste ham opp på kroken. De andre dyrene trykket seg fortsatt sammen. Ingen ville ut på gulvet. Medhjelperen dro en ut etter øret.

Hvor fint alt er lagt opp her inne. Døden i forrommet. Skinnegang som dumper de døde rett i Skjærsilden. Når de kommer ut deles de i to, og alt rives ut og granskes. St. Peter kunne ikke gjort det mer grundig.

Når dyrene ikke lenger er til å kjenne igjen overtar de gamle krokete fagmenn. De smiler vennlig over andres ny-utflådde lever og lunger. Lærer villig vekk om sitt smale fag. "Se her, denne lungen er full av byller. Blodforgiftning etter halebiting. Hele slaktet kasseres. Ta en titt på denne leveren, full av parasittvandringsganger. Meget vanlig. Og her! Dette leddet ser mistenkelig ut. Snitt med kniven. Tenkte vi det ikke! Blodig og betent innhold. En skikkelig leddhistorie der, i alle fire bein gitt. Stygge betente sår i skinka - skjær vekk, men resten av kjøttet går videre. Fysj! Stor blodutredelse rundt halen. Kommer fra haletaket - der har de vært litt voldsomme ute på fjøset." Alvorlige grå lærer-øyne. "Slikt pleier vi å rapportere." Sier han. Og holder kjeft.


Foto: Lindegren/NOAH

Det er så vanskelig å tenke at denne kroppen kunne ha vært min. Men den kunne det. Rent teoretisk kunne det vært min frykt. Min panikk. Det kunne vært mine sår og min smerte. Min kamp for å puste i den tette luften. Min skrekk, når den samme tangen som nylig har slått et annet vesen død foran mine øyne, beveger seg mot mitt hode. Mitt blod som renner ut. Min hud som svis av. Mine involler som rives ut av kyndige hender. Min kropp under sagen. Men jeg er fredet. Vi mennesker er alle fredet fra det infernalske dødens samlebånd. Det er vår oppfinnelse.

"Det er skikkelig all right at vi kan være uenige om ting, og være like gode venner etterpå. Verden hadde vært jævlig kjedelig om alle var enige." Som en hvilken som helst ting. Beige eller gul kjole. Hvit eller rød vin. Høyre eller Ap. Liv eller død. Ditt eller datt. "Jeg aksepterer fullt ut ditt syn, innmari kult at du følger linja og gjør det du tror på. Det gjør på en måte jeg også. Jeg aksepterer at vi mennesker dreper dyr." Følger linja. Med øksen hevet og bind for øynene. Rettferdig stenskulptur hugger vilkårlig. Biff eller kylling idag? Skjelvende hovdyr presset inn mellom gitter eller bankende hjerter under ribbede fjær, hengt opp etter beina? Menneskenes verden er frodig full av muligheter og vidunderlig tolerant. ?Jeg respekterer deg, og du respekterer meg, ikke sant?? Det er klart. Du og jeg. De tobeintes forbund. Hånd i hånd på likhaugen.



Hva tror du?
Har vi rett til å leke allmektige, bare fordi vi kan?


Korstog mot pelsdyrnæringen.

De fleste har sikkert fått med seg skrekkbildene fra norske pelsdyrfarmer på nyhetene i går kveld? Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen har for tredje år på rad vært ute og dokumentert forholdene på flere av Norges 350 pelsfarmer, og resultatet er som vanlig horrible bilder av dyr som lider.

Jeg kjenner jeg nesten koker over av irritasjon når mennesker som Lars Peder Brekk (landbruksminister) og Bertran Trane Skadsem (styreformann i Norges Pelsdyralslag) forsøker å dysse ned bildene, forsvare næringen og å rette det negative fokuset over på dyrevernerene. Hvor smålig, og hvor feig går det ann å bli? Når skal menneskene som står bak denne næringen skaffe seg nok ryggrad til å si "Beklager, vi tok feil. Det er tydelig at dyrene lider"?

For det er jo åpenbart. Dyrene lider. I en pressemelding sier Norges Pelsdyralslag: "Men vi vet også fra Mattilsynets mange kontroller at tilstanden i norske pelsdyrgårder er bedre enn hva vi så i reportasjen". Det kan godt være tilfelle, faktisk så tviler jeg ikke på det. Men uansett om det ikke hadde vært groteske bittskader, betennelser og avtygde lemmer å vise til hadde det likevel ikke vært tvil om at dyrene lider. Hvilket menneske med fornuften i behold kan påstå at et dyr som må tilbringe hele livet i et bur har et godt liv?

Da bildene fra norske pelsdyrgårder ble offentliggjort i fjor uttalte landbruksminister Lars Peder Brekk at pelsdyrnæringen nå hadde kniven på strupen, og at dersom ikke det ble gjort vesentlige forbedringer ville man måtte kutte den offentlige støtten (hvert år går nemlig omtrent 50 millioner skattekroner til subsidiering av pelsdyrnæringen). Nå har det gått ett år, forholdene ser ut til å være minst like ille, og Lars Peder Brekk mumler i skjegget om at man må undersøke saken nærmere og ikke dra alle over én kam. Vel, jeg for min del drar mer enn gjerne alle over én kam: å holde dyr innesperret i bur er dyremishandling.

På NRK nyhetene kan vi se Bertran Trane Skadsems ynkelige forsøk på å forsvare næringen. "En skal være klar over at dette er et korstog mot norsk pelsdyrnæring. Det er en liten del av det norske folket som gjør kriminelle handlinger mot oss. De bryter seg inn på natten, tar med seg media og skremmer dyrene."

Ja, det er et korstog. Et  lenge etterlengtet og veldig nødvendig korstog. I paragraf tre i den nye dyrevelferdsloven står det: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er for meg uforståelig at pelsbønder (og andre bønder) med loven i hånd kan sperre dyr inne med de følgene det har for dyrenes psykiske og fysiske helse. Da vil jeg mye heller være en kriminell dyreverner enn en lovlydig bonde...

På nettverk for dyrs frihet sine hjemmesider kan du lese mer, og se alt av bilder og video sortert etter fylker. Hva mener du om pelsdyroppdrett? Bør det forbys?



Fakkeltog mot pels, 13.november.



Lørdag 13.november arrangerer NOAH fakkeltog mot pels i hele sju byer i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Kristiansund og Tromsø. Her i Trondheim starter toget ved scenen på torget klokken 17.30, deretter blir det fakkeltog rundt i byen. Selv er jeg i Horten den helga, så jeg får desverre ikke deltatt, men jeg håper så mange som mulig møter opp! Jeg har vært med tidligere, og det er en fin opplevelse samtidig som man hjelper til å sette fokus på en viktig sak.

Klikk her for å komme til Facebook eventen for Trondheim.
Klikk her for å finne Facebook eventene for de andre byene.
Besøk PelsUT for å lese mer om pelsindustrien og NOAHs kampanje for et pelsfritt Norge.


Lise Myhres appell mot pels i 2009.

Så merk dere datoen folkens: 13.november, gå i fakkeltog for pelsdyrene!



Tommy og Tigern.


(Klikk på bildet for å se det litt større)

Som om jeg skulle sagt det selv ;)



Fakta og tall.

For ikke så veldig mange år siden var kjøtt luksusmat, det var noe man spiste på søndager og til jul. Gradvis har kjøttforbruket vårt økt, landbruket har blitt effektivisert og rasjonalisert, og vi spiser mer kjøtt enn noen sinne. I 1989 spiste vi 54kg kjøtt per person, i 2008 spiste vi 82kg kjøtt per person. I dag er det mulig å få svinekoteletter til 27,50 per kilo, i 1986 kostet den samme mengden 173kr, omregnet til dagens kroneverdi.

I fjor spiste nordmenn:
- 1,3 millioner griser
- 375 000 kuer, okser og kalver
- 1,1 millioner sauer og lam
- 2000 hester
- 20 000 geiter og killinger
- 40 millioner høns og kyllinger

Det blir 43.172.000 dyr. Altså over 43 millioner dyr som ble slaktet på under 365 dager fordelt på landets ca. 60 slakterier. Ikke særlig dyrevennlig spør du meg.

Så hva må til? Jo, vi må spise mindre kjøtt. Men hvordan gjør man det? Hva spiser man i stedet for? Selv om man har et ønske om å kutte ned på kjøtt kan det være vanskelig hvis man ikke vet hva man skal erstatte det med.

Under konstruksjon er et innlegg om alternativer til kjøtt, så hvis det er noe du lurer på om vegetarmat/vegetarisk kosthold er det bare å fyre løs! Jeg er ingen veggis-guru, men forhåpentligvis kan jeg svare på noe og kanskje kan jeg finne svar på resten på det o' store internettet ;)



Frustrert pelsmotstander.

Jeg må innrømme at jeg av og til river meg i håret av frustrasjon når jeg leser diskusjoner om pelsdyroppdrett. Forsåvidt river jeg meg av og til i håret når jeg leser diskusjoner om andre typer dyrehold også, men akkurat nå var det altså pelsdyroppdrett jeg leste om.

pelsdyroppdretter.blogg.no kan du lese om hverdagen til en pelsdyroppdretter. Forsåvidt en fin blogg, for den viser at dersom man skal argumentere mot pelsdyroppdrett må man finne andre argumenter enn at dyrene blir torturert og flådd levende. Slike argumenter blir ofte ropt ut høyt av mennesker som ikke vet så veldig mye om pelsdyroppdrett, og er også en grunn til at jeg av og til river meg i håret. Ikke at jeg skal påberope meg så mye kunnskap om pelsdyroppdrett, men slike argumenter ødelegger mer enn de hjelper ettersom pelsdyr ikke blir flådd levende i Norge. (Tortur er vel et definisjonsspørsmål, så det går jeg ikke inn på.)

Uansett: På denne bloggen kom jeg over en link til en sak på nationen.no som hevder at åtte av ti nordmenn støtter pelsdyroppdrett. Enda en grunn til å rive seg i håret, undersøkelsen er utført på oppdrag fra Norsk Pelsdyralslag, og er vel neppe særlig nøytral. I kommentarfeltet finner vi en kommentar som ofte går igjen i diskusjoner om pelsdyroppdrett, og som er hovedårsaken til at jeg river meg i håret i dag - jeg blir vel tynnhåret innen uka er omme dersom dette fortsetter.

En person skriver blant annet: Ei ku som står tjora fast i veggen i et fjøs har det antagelig ikke noe bedre eller friere enn en rev i bur som kan både snu seg og legge seg den veien den vil?

Hvorfor er det sånn at når noen skal argumentere for pelsdyroppdrett, så argumenterer de med at andre dyr i landbruket også lider? Cecilie, som skriver pelsdyropdretterbloggen, skriver det samme i et innlegg: Høns, griser, sauer og kyr behandles ikke noe bedre enn mink og rev, alle stenges inne i trange bur og båser.

Også da? Jeg ser ikke hvordan dette skal overbevise noen om at pelsdyroppdrett er ok. Kanskje kan det få flere til å åpne øynene og se at måten vi behandler dyr i landbruket på er uakseptabel, uansett om de brukes til koteletter eller pels. Men det er ikke greit å rettferdiggjøre mishandling bare fordi andre gjør det samme.


Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Hvordan hadde verden sett ut dersom alle bare pekte på naboen og sa "jammen, han gjør det også" hver gang de ble konfrontert med sine umoralske handlinger?



Spiser du fortsatt de du er glad i?

Denne artikkelen er hentet fra NOAHs nettsider og er skrevet av Siri Martinsen. Den beskriver veldig godt mine tanker rundt det å spise dyr, og det var tanker som disse som gjorde at jeg valgte å slutte og spise kjøtt.



Å være glad i dyr er en merkelig egenskap. Hva betyr dette "glad i"? Hva er det verdt for affeksjonens objekt - dyret?

Betyr det at man selv fylles av glede og velbehag over å se et dyrs vennlige tilnærming, over å være mottaker av et dyrs hengivenhet? Betyr det å gledes over dyrenes ofte fascinerende og vakre fremtoning? Slik man gledes over et fossefall eller en solskinnsdag? Er det "å være glad i dyr"?

Eller er det en indre forpliktelse om aldri å bidra til at et dyr har det vondt? Har den som er "glad i dyr" gitt alle dyr et stille løfte om alltid å ville deres beste - en hengivenhetserklæring fra mennesket selv?

Mange mennesker vil om seg selv si at de er glad i dyr. Alt for mange av disse vil også si at de er glad i skinkestek. Hva skiller disse to formene for "kjærlighet" fra hverandre? Gleden over å omgi seg med det levende dyr, og gleden over å konsumere det døde ...

Kjærligheten kan være meget egennyttig. Et menneske som holder en dunete kylling i hånden, vil lett kunne føle seg "glad i dyr". Hun fornemmer en god følelse inni seg, en varme - fordi det lille dyret er så vakkert, så søtt der det ligger. Er det kjærlighet?  Så vokser det lille dyret opp, og ved neste "møte" føler hun kan hende noe av den samme glede - en god følelse over å ha det bra, en varme fordi hun er del av en hyggelig stemning, og duften av krydder når familiemiddagen i form av en forvokst fugleunge serveres. Om hennes kjærlighet var rettet mot det lille dyret den gang det var levende, var det allikevel ikke av den type kjærlighet som det lille dyret selv kunne glede seg over.

Å drepe og spise den man "er glad i" blir alltid en selvmotsigelse. Enten er man ikke så "glad i dyr", men snarere glad i opplevelsene og nytten dyret kan gi en selv, enten de er levende eller døde. Eller så er man virkelig glad i, men tør ikke ta konsekvensen av dette, og motsier seg selv i handling for å tekkes andre med mer hensynsløst syn på dyr. Det første er nokså overflatisk. Og det siste er nokså usunt, også for ens egen skyld...

Det faktum at vi mennesker ofte føler vi trenger unnskyldninger for å drepe, kan tyde på at mange på et vis virkelig er "glad i dyr", men lar seg tvinge av konvensjoner og tradisjon til ikke å ta konsekvensen av det.  Det beklagelige er at vi mennesker er rene tryllekunstnere når det gjelder unnskyldninger. Vi finner alltid en unnskyldning. "Han har det så vondt", sier vi om den forvillede katten som holder til under verandaen vår, "det er nok best at han fikk dø". "De har det så godt", sier vi om sauene på fjellbeitet, "da gjør det ingenting at man tar livet av dem for kjøttets skyld". Enten dyrenes liv er vondt eller godt - vi finner alltid en unnskyldning. En unnskyldning for å ta liv. Men trenger mennesker som sier at de er glad i dyr en unnskyldning for å få bidratt til å ta livet av dem? Kan de ikke simpelthen la være?

I fjor spiste nordmenn 1,3 millioner griser - i hovedsak grisunger på seks måneder, som knapt hadde felt melketennene. De samme nordmenn spiste også 375 000 kuer, okser og kalver samme år. 1,1 millioner sauer og lam. 20 000 geiter og killinger. 2 000 hester. Og nærmere 40 millioner høner og kyllinger. Samme år. Dette vitner om en enorm appetitt på dyr som uten unntak ble drept mot sin vilje, opplevde redsel og ubehag i tiden før de ble drept - og hvorav det overveldende flertall levde et liv uverdig et levende vesen. Ingen av disse dyrene fikk oppleve et menneskes ekte kjærlighet - selv om flertallet av befolkningen nok vil definere seg som "glad i" dyr. Ingen viste at de var glad i dem. Det var ikke et tema ved middagsbordet.

Kanskje var de ikke av den type dyr man blir "glad i"... Kanskje var de ut-definert fra vår kjærlighet allerede i fødselsøyeblikket, fordi de ble født som "slaktegris", "melkeku" og "eggleggende høne", og tilfeldigvis ikke "kjælegris", "koseku" og "selskapshøne". Tilfeldigvis, fordi det ikke er dyrenes egenskaper som bestemmer deres skjebne og bruksområde i menneskesamfunnet, men våre fordommer og vaner. Selvsagt kan et menneske som er "glad i dyr" bli like glad i en gris som i en hund. Og hvis han er et menneske som evner å være "glad i" på en slik måte at det ikke bare er for egen gledes skyld, men slik at mottakeren også kan føle kjærligheten, da vil han med sikkerhet ikke si: "Jeg er veldig glad i dyr, men jeg er alt for glad i kjøtt til å bli vegetarianer..."

Hvis alle vi mennesker som er så "glad i", bare kunne forstå at også dyrene er "glad i". Glad i hverandre. Glad i barna sine. Glad i å ligge i duggvått gress. Glad i å sole seg i skogbrynet. Glad i løpe frie gjennom engene. Glad i livet.

Jeg skulle gjerne visst: Hvor mange mennesker er mer glad i dyr, enn i skinkestek?




- Dyr kan føle glede over mange av de samme tingene som oss mennesker, for eksempel sol, frisk luft, følelsen av frihet og et smakfullt eple(tre).

Som alltid er jeg interessert i å høre andres tanker om dette. Tror du det er mulig å være glad i dyr og fremdeles spise dyr?



Hva er dyremishandling?

Hvis jeg dreper en hund, er jeg dyremishandler da?

Ja?

Hva hvis jeg dreper en gris?

Kommer det an på om jeg bruker grisen til mat sier du?

Hva om jeg dreper en hund, og spiser den. Er jeg dyremishandler da?

Kan drap være noe annet enn mishandling?





Er du veggis? Hvorfor det a?

Jeg er pescetarianer, det vil si at jeg ikke spiser noen form for kjøtt med unntak av fisk. Det er ikke lenge siden jeg sluttet og spise kjøtt: tankeprossessen begynte for litt over et år siden, og jeg kuttet gradvis ut kjøttet fra februar i fjor. Hvorfor? Det er så innlysende enkelt, men samtidig synes jeg det er vanskelig å forklare når jeg snakker med folk. Kanskje blir det lettere hvis jeg prøver skriftlig?

Jeg føler en tilhørighet med dyr. Selv om vi har ulike måter å tenke på og ulike måter å kommunisere på, så er vi likevel mer like enn vi tror. Vi har mye til felles, og det mest innlysende er kanskje livet. Vi er alle levende vesener og alle setter vi livet vårt høyt. Ingen ønsker å leve et miseralbelt liv. Ingen ønsker å dø. Verken dyr eller menneske. Alle ønsker vi å være frie til å følge våre egne innstinkter, våre følelser og våre drømmer. Alle er vi individer. Du ser det dersom du tar deg tid til å studere dyr og deres adferd; alle har de særegne personligheter, alle har de ønske om et langt og godt liv. Akkurat som oss.

Ta en titt tilbake i historien, se på slaveriet. Ligner ikke datidens holdninger litt på de holdninger som finnes til dyr og dyrehold i dag?

"... Verken han (Cicero) eller andre romerske skribenter vurderte muligheten av å avskaffe slaveriet; for dem dreide saken seg om at slaver ikke skulle utsettes for overgrep eller grusomhet. Keiser Hadrian beskyttet ved lov slaver mot drap og fysiske overgrep fra eieren. Keiser Antoninus Pius rettferdiggjorde sine humane lover om behandling av slaver med med at disse lovene også var i slaveeierens interesse. For øvrig erklærte han at det ikke skulle stilles spørsmål ved herrens makt over sine slaver. Stoikere og kristne satte heller ikke spørsmål ved eksistensen av slaveri (...)
".

"Etter at afrikanske slaver var tatt eller kjøpt, ble de lenket sammen slik at de ikke kunne rømme. De ble tvunget til å marsjere til kysten, der de ble solgt til europeiske slavehandlere, tatt om bord i slaveskip og fraktet over Atlanterhavet. Forholdene om bord i skipene var svært dårlige. Under dekk ble slavene dyttet så tett sammen at de knapt kunne bevege seg. De var fortsatt lenket sammen. Jo flere slaver på et skip, jo bedre lønnet det seg for slavehandleren. (...)  Det var mørkt, lite luft og mangel på toaletter, og den lille mengden mat og vann de ble tildelt, var svært dårlig. Det ble sagt at man kunne lukte et slaveskip på flere kilometers avstand. En slik tur tok bortimot ti uker, og mange fikk sykdommer som følge av de dårlige forholdene. Mannskapet var redd for at det skulle oppstå epidemier, og kastet derfor syke og døde slaver over bord. De som overlevde, ble ofte skilt fra familiene sine og solgt videre rundt til forskjellige slavehandlere"

Hentet fra Wikipedia.

Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg
heter det, en leveregel de fleste finner fornuftig. Likevel: Bytter du ut ordet 'slave' med ordet 'dyr' i tekstene ovenfor blir de straks dagsaktuelle. Og knapt noe å heve et øyenbryn over for de fleste av oss. Mitt håp er at man i fremtiden også kan omtale dagens dyre-slaveri som noe forhistorisk - en mørk flekk på menneskets historie.

Jeg vet at det er forskjell på mennesker og dyr. Jeg vet at noen mener dyr ikke fortjener samme respekt som mennesker. Jeg vet at noen må dø for at andre skal overleve. Jeg vet at verden ikke er et rosa eventyrland. Og jeg vet at det er naturlig for mennesker å spise dyr. Men dette er ikke et spørsmål om verken næringskjeder eller kjøtteter/ikke kjøtteter. Dette er et spørsmål om etikk og empati. Vi bruker, mishandler, utnytter og dreper dyr i ordenes verste forstand, slik at noen mennesker kan fråtse i billig kjøtt og slik at andre mennesker kan tjene masse penger. Jeg kan ikke og jeg vil ikke være med på å støtte en slik industri.

Jeg lurer ofte på hva andre mener om dette tema, så kom gjerne med din mening :)



We are all earthlings.

logoearthlings

Dersom du ikke har sett dokumentaren Earthlings er det noe jeg virkelig anbefaler deg å gjøre. Filmen tar for seg menneskers bruk og misbruk av dyr. Et ubehagelig tema, vi vil jo helst ikke vite at slike ting foregår, og vi vil iallefall ikke se det. Nettopp derfor er det så utrolig viktig å se, hvordan skal man ellers kunne gjøre noe med det? Å stenge virkeligheten ute fordi den er ubehagelig er feigt. Det er vi forbrukere som tillater mishandling av dyr, fordi det er vi som oppretholder etterspørselen etter produktene det resulterer i. Ansvaret ligger hos hver og en av oss, ikke hos "alle de andre".

Kanskje blir du kvalm av å se denne filmen. Kanskje får du vondt. Kanskje begynner du å gråte. Kanskje må du lukke øynene. Men hvis du velger å se filmen: Ta det inn over deg, ikke glem det igjen i morgen.

Trailer
Advarsel: Inneholder sterke bilder.



Filmen i sin helhet kan du se på Youtube eller på Earthlings.com. Lyden er desverre ikke synkronisert på hjemmesiden til Earthlings, så jeg vil anbefale å se den på Youtube. Shaun Monson har brukt seks år på å samle inn materiale og lage denne filmen. Joaquin Phoenix er fortellerstemmen og Moby har lagd musikken.



Mennesket, det største rovdyret?

Jeg har tenkt på å skrive dette innlegget lenge. Det er et stort og vidt tema jeg tar for meg, så om det blir litt rotete beklager jeg på forhånd. Jeg vil veldig gjerne høre din mening om temaet også, så rop ut i kommentarfeltet dersom du har noe på hjertet :)



Jeg er veldig opptatt av dyr og dyrs rettigheter, og leser med interesse dyrerelaterte saker i media. Det som slår meg er at vi mennesker er utrolig selvsentrerte og egoistiske i vår adferd. Ikke alle selvsagt, men jevnt over er det lite bevissthet blant folk når det kommer til vår behandling av dyr, og vår bruk av dyr.

De fleste dyr sees på som en bruksting - med unntak av kjæledyr er dyr noe vi i dag bruker hovedsakelig til mat og til klær. Noe jeg forsåvidt ikke har problemer med. Det som plager meg er måten vi gjør det på. Vi ser på det som nærmest en rettighet å kunne kjøpe billig kyllingkjøttdeig på Rema, men hvor mange ofrer en tanke på det som ligger bak denne kyllingkjøttdeigen? Hvorfor er den så billig? Jo, den er så billig fordi kyllingproduksjon er en meget effektiv industri. 50 millioner kyllinger lever og dør under forferdelige forhold hvert år, slik at du og jeg skal kunne kjøpe billig kjøttdeig. Hvor mange er det som faktisk tar seg tid til å tenke over dette?

Før gikk mennesket på jakt. Med livet som innsats felte man dyr man kunne spise, og brukte skinn og pels som klær, og på den måten overlevde man. Nå produserer mennesket kjøtt i kjøttfabrikker. Milliarder av dyr lever halvveise liv på betonggulv og i metallbur før de ender sine dager på et rullebånd. På den måten overlever konsumersamfunnet. Et sted langs denne utviklingen mistet mennesket respekten for dyr, og egoismen tok overhånd.

Egoisme og trangsynhet preger menneskers holdning til dyr på andre områder også. Ta for eksempel rovdyr og debatten rundt rovdyr i Norge. Rovdyr som ulv, jerv og bjørn er en naturlig del av den norske fauna, men likevel er det noen som mener at de bør utryddes. I all hovedsak er det bønder og mennesker fra jaktmiljø som mener dette. Men hvorfor? Jo, fordi rovdyrene skaper problemer. De kan ta sau, de kan angripe jegere, de kan drepe jakthunder og de oppholder seg av og til uten for grensene de har fått tildelt...

En sauebonde mister mange flere dyr til sykdom og ulykker på beite enn til ulven, likevel er det sauen som blir drept av ulv som slåes opp stort i media. Plutselig er det synd på sauen og man ser på den døde som et individ, bonden er et sørgende offer og ulven er stor og stygg. Ingen ofrer en tanke på at bonden ville sendt denne sauen i døden selv, uten å blunke. Hvorfor har bonden rett til å ta liv, men ikke ulven?

Av og til dukker det opp historier om jegere som har mistet hunden sin til rovdyr. Det gjør meg selvølgelig veldig vondt, og jeg har den dypeste medfølelse med hundens eier. Likevel kan jeg ikke hjelpe for at jeg grubler litt på hvorfor ulven fremstilles som en ond drapsmaskin, jeger og hund var jo også ute for å drepe. Er det verre for en hund å dø enn for en elg?

Hvorfor har vi mennesker satt oss selv i en allmektig rolle? Hvorfor er det greit å drepe en gris, men ikke en katt? Har katten mer følelser enn grisen, er den mer intelligent? Nei. Faktisk er grisen den mest intelligente av de to. Men den er kanskje ikke søt nok? Man skal gjøre mot andre som man vil andre skal gjøre mot seg sies det, hvorfor gjelder ikke det husdyr også? Hva sier det om oss mennesker når vi behandler levende vesener på den måten vi gjør i dag? Det er mange spørsmål som dukker opp når jeg sitter og tenker på dette.

I media i dag skrives det veldig mye om pelsdyrindustrien, den får hard medfart fra flere kanter. Vi ser videoer av dyr som lider og kommentarfeltene går varme av folk som provoseres. Alt dette er jo kjempebra, men hvor er debatten rundt husdyrhold? Tror folk virkelig at burhøns og griser på bås har det så mye bedre enn mink i bur? Eller vil de bare ikke tenke på det? Når skal folk bli mer bevisste, og skjønne at det du kjøper er det du støtter?

For jeg blir ærlig talt litt provosert når så mange raser mot pelsdyr i bur, men likevel spiser billig kyllingkjøttdeig fra Rema med god samvittighet.



Dobbeltmoral til middag.

Jeg tror alle mennesker er dobbeltmoralske til en viss grad. Vi er bare mennesker, og selv om vi ofte vet hva som er moralsk riktig å gjøre, så er det lett å falle for fristelsen og gjøre det som gagner en selv mest. For eksempel så vet de fleste at de burde betale for musikk, men hvor fristende er det ikke å sette sin egen økonomi i høysetet og heller laste ned gratis og ulovlig?

Sånn er det også når det kommer til dyrs rettigheter og dyrevelferd. Alle reagerer høylydt og med vanntro når  det dukker opp videosnutter som viser mink og andre pelsdyr under elendige levevilkår i trange bur på pelsfarmer. Alle er enige i at det ikke er mulig for minken og reven å leve et godt liv under slike forhold, og de fleste går så langt som å si at pelsdyroppdrett burde bli forbudt. Hvorfor? Jo, for de fleste bruker ikke pels selv. Og selvfølgelig er jeg enig: Pelsdyroppdrett burde bli forbudt.

Men hva med kyllingen? Klikk på lenken og les. Kyllingen har det ikke et fnugg bedre enn minken.
Hva med høna som legger egg? Hun har også elendige levevilkår, akkurat som minken.
Hva med kyr? Noen få har det bedre enn andre, men hvordan vet man hvor middagen kommer fra?

Det er ikke uvanlig å høre folk si at de aldri skal støtte pelsindustrien ved å kjøpe pelsprodukter. Kjempebra! Men tenker de på at de støtter landbruksindustrien ved å kjøpe kjøtt, melk og egg? Kanskje. Men at deres støtte til denne industrien fører til at utallige dyr lider tror jeg det er mange som velger å ikke tenke på.

fjorfeburhons
- Bilde fra Dyrevernalliansen.

Mange argumenterer med at det er naturlig for mennesker å spise kjøtt. Selvfølgelig er det det. Men det er ikke naturlig for mennesker å spise så utrolig store mengder kjøtt som vi gjør i dag. Det er heller ikke naturlig, eller moralsk forsvarlig, å utnytte dyr på den måten vi gjør i dagens landbruk.  Hvert dyr har alt for lite plass, frisk luft og utemuligheter er sjeldent, dyrene avles til å vokse fort og produsere mye, sykdommer oppstår som en konsekvens av dette, de fleste har begrensede eller ingen muligheter til å følge innstinktene sine, mor og barn blir skilt alt for tidlig, kyllinger stables i kasser og kjøres med gaffeltruck, dyr slaktes på rullebånd, og den frykten hvert dyr føler når de kjenner lukten av død på slakteriet kan jeg ikke en gang forestille meg. Dette er bare noen av scenarioene i norsk landbruksindustri - dyr behandles som ting, når de i virkeligheten er levende individer med like mange følelser som du og jeg. Vil du virkelig være med på å støtte dette? Det er jo ingen hemmelighet at det er etterspørsel som står bak tilbudet.

vegetarmat25mi
- Vegetarmat.

Og mens vi snakker om dobbeltmoralsk: Jeg er intet unntak. Jeg spiser ikke kjøtt, men jeg spiser egg, melkeprodukter og melk, enda jeg er fullstendig klar over at dyrene som gir oss disse produktene ikke har det bedre enn de dyrene som blir slaktet for kjøttets del. Men jeg er bevisst på det, og jeg har som mål å kutte ned på/kutte ut disse produktene også. Hvordan kan jeg gjøre noe annet? :o) Til slutt vil jeg gjerne anbefale et innlegg fra Kaja sin blog: Å ha en interesse i å leve. Tankevekker.

Hva er dine tanker rundt industrialisert landbruk?




Skal du på ferie i år?

I såfall, hva gjør du med kjæledyret ditt? Jeg leste akkurat denne artikkelen på Nettavisen, og det gjør vondt langt inn i hjerterota..! Jeg skjønner ikke at noen mennesker kan være så hensynsløse, så blinde og så stokk dumme!? Skaffer man seg et kjæledyr bør man faen meg være sikker på at man har kapasitet og vilje til å ta vare på det (bleklager språket). Ikke bare frem til neste sommerferie, eller til ungene i familien har blitt lei, men så lenge dyret lever. Menneskers mangel på respekt for dyr forundrer og sjokkerer meg stadig.

wwwnettavisenno
Foto: Dyrebeskyttelsen/Nettavisen.no

Jeg har hatt noen kjæledyr fra jeg var liten og frem til i dag, og det er ingen solskinnshistorie det heller. Jeg tenker med gru på både marsvinet Alfa, hamsteren Kaos og de tre navnløse ørkenrottene som måtte lide på grunn av min uvitenhet. Et liv innesperret i et lite bur, med minimalt av stimulering og sosial kontakt er ikke noe verdig liv. Uansett hvor lite dyret er. Heldigvis har jeg blitt klokere med årene, og mens dyrebutikker var himmel på jord for noen år siden, er det nå noe jeg ikke har noe til overs for. Dyr er blitt en bruksvare og kjøpes og selges på samme måte som sokker og tannkrem. Som informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen, Odd Harald Eidsmo, sier i intervjuet: - Dyr er en vare som man kjøper uten begrensninger over disken i dyrebutikkene. Alt som blir solgt i dyrebutikkene eller på Finn.no, finner vi ofte igjen hos oss, forlatt av uansvarlige eiere. Og: - Ofte er det unge og ufaglærte som står bak disken i dyrebutikker. I tillegg burde man ha krevd i butikken et slags kompetansebevis av de som kjøper dyr. I dag kan for eksempel en gjeng ungdommer kjøpe seg et dyr ved et rent innfall. I våre øyne er dette uansvarlig.
Helt klart uansvarlig. Folk flest skjønner ikke hvilket ansvar det egentlig er å ta vare på et kjæledyr. Det er ikke sånn at jo mindre dyret er, jo mindre jobb og bry er det med det. Et kjæledyr utgjør en ansvarsplikt for oss som eiere, hver eneste dag, ikke bare når vi føler for det.

All ære til Dyrebeskyttelsen som jobber for en bedre hverdag for de stakkar dyrene som blir utsatt for menneskers dumskap, de gjør virkelig en uunnværlig innsats. Besøk hjemmesiden deres, bli medlem, gi en gave eller se om du finner noe spennende i nettbutikken deres. Støtte fra privatpersoner og organisasjoner er det som får hjulene til å gå rundt, ettersom de ikke mottar noen offentlig støtte.

headerbg2
Foto: Dyrebeskyttelsen.no

Med fare for at dette blir et langt innlegg: Det forundrer meg egentlig at den norske staten ikke tar problematikken som Dyrebeskyttelsen jobber med mer på alvor. Dyrebeskyttelsen har mulighet til å søke offentlig støtte, men de må søke støtte hos landbruksdepartementet, et departement som har konflikter med mye av det Dyrebeskyttelsen jobber for. Min teori? Dyrevelferd lønner seg ikke: økonomisk sett er det ingen god butikk, det setter arbeidsplasser på spill og det kan komme til å røske opp i den godt etablerte, norske bondekulturen. Derfor blir det oversett.

Hva mener du? Er dyr bruksgjenstander eller individer med egenverdi?



Gla' gris!

Det blir fryktelig mange glade dyr på bloggen min for tida, men dette må jeg jo bare dele. Visste du at Ultra selger en hel drøss med svinekjøttprodukter fra glade griser? Grøstad heter gården, og der har hver gris tilgang til minimum 200kvm inne- og uteareal i skog og mark. Sånt varmer dyrevernerhjertet mitt.

img1596horz

Vi har testa greske og meksikanske tapasboller og bacon fra Grøstad. Kjempegodt! Litt dyrere enn vanlig kjøtt, men ta en titt her og les om hva de gjør for grisene sine. Totally worth it. Grøstad lager alt fra wienerpølser til tapasboller, kjøttpålegg og bacon, og fåes kjøpt på Jacobs, Centra, Ultra, Meny , ICA, Smart Club og i spesialforretninger.

Synes du det er verdt å betale litt ekstra for frilandsgris?



Ren skjønnhet - ren samvittighet.

Det er lett å gå seg vill i kosmetikkjungelen. Det finnes tusenvis av dagkremer, nattkremer, dagserum, nattserum, øyekremer, øyeserum, masker, skrubber, rens, foundations, mascaraer, øyenskygger, leppestifter, glosser rouge ... you name it! Det er ikke alltid lett å holde oversikten, og skal man i tillegg tenke på hvilke merker som tester på dyr og hvilke som ikke tester på dyr blir det mye å holde styr på for mange.

1903

Derfor er det så genialt at Dyrevernalliansen har tatt seg tid til å lage en enkel og oversiktlig nettside, med lister over hvilke merker du trygt kan kjøpe dersom du er en dyrevenn. Den grønne listen inneholder merker som ikke tester på dyr, den oransje listen inneholder merker som ikke har gitt fullstendige og tydelige svar - men som alikevell antas å ha visse prinsipper mot dyretesting, og den røde listen inneholder merker som tester på dyr, eller som ikke har villet gi tilstrekkelige svar på henvendelser fra anerkjente dyrevernsorganisasjoner.

Genialt, hæ?


Jeg vet at jeg ikke har 100% god samvittighet når det kommer til det som står i mitt eget baderomsskap, men jeg har pugget listene og sverger herved å aldri kjøpe noe fra den røde listen igjen! Det betyr at jeg må kutte ut Colgate tannkrem og Always bind. Jeg kan ikke lenger vaske gulvet med Ajax, og jeg må slutte å barbere leggene med Gillette høvler. No big deal egentlig, men det verste blir nok å ikke kjøpe en ny Chloè parfyme når den jeg har nå er tom. Jeg elsker den duften! Heldigvis kan jeg fortsatt bruke DKNY - Be Delicious, jeg kan lage hjemme-spa med produkter fra Lush, og jeg kan bruke yndlingssminken min fra Everyday Minerals. Æ'kke verst bare det :)

Utdrag fra den røde listen:
  • Max Factor
  •  Lancome
  • L'Oreal
  • Jif
  • Libresse
  • Dr. Greve
  • Maybelline
Utdrag fra den grønne listen:
  • DKNY
  • Nivea
  • Clarins
  • Clinique
  • Labello
  • KMS
  • Wella
Jeg vil oppfordre alle til å titte innom disse listene! Print og putt i veska, eller pugg og ha det i bakhodet neste gang du shopper sminke. Eller hvis du bare skal på Rema for å handle intimvask og oppvaskmiddel.  Forsøksdyrene fortjener din omtanke.



"Ask the experimenters why they experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are like us.' Ask the experimenters why it is morally OK to experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are not like us.' Animal experimentation rests on a logical contradiction."

Professor Charles R. Magel.

"How we treat our animals define our humanity"
Oprah.



En skål for dyrene!

Dette er vel egentlig gammelt nytt, men jeg leste ikke om det før i dag. Visste du at du kan kjøpe en rødvin på Vinmonopolet, hvor 25% av inntektene går til Dyrebeskyttelsen? Det er jo helt genialt! Bak denne idèen er vinimportøren Ekjord. De ser gjerne at flere bedrifter i næringslivet kan bidra på lignende måter, ettersom arbeidet med  å beskytte dyr her i Norge i stor grad faller på idealister og frivillige ildsjeler, da det offentlige gjør lite eller ingenting for å bedre dyrenes situasjon her til lands.

martinwebhorz

Vinkartongen prydes av hunden Martin, som til vanlig er å finne på Ekjords kontorer. Orginalt nok så heter også vinen "Martin Rouge". Selv er jeg ikke verdens største rødvins drikker, men alt kan læres, og med denne vinen i glasset blir det nok enda enklere. Og jeg skal jo tross alt på vintur til Italia i slutten av april, så da blir det vel rødvin både til frokost og kvelds når jeg kommer hjem ;)

Og mens jeg er inne på det å støtte Dyrebeskyttelsen så kan jeg jo nevne for de spillegale der ute at man nå kan gi grasrotandelen sin til en av Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger. Det betyr at inntil fem prosent av det beløpet du spiller for hos Norsk Tipping går til Dyrebeskyttelsen, uten at det går utover det du eventuelt måtte vinne. Det du må gjøre er å oppgi organisasjonsnummeret til den avdelingen du ønsker å støtte neste gang du tipper. Trykk her for å lese mer, og for alle organisasjonsnumrene til Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger.

Og konklusjonen er? Drikk deg full og spill bort formuen din med god samvittighet!



Støtt Arbeiderpartiets programkomité mot pels!

Jeg støtte på gode nyheter på min daglige ferd innom Dyrevernalliansen i går. Arbeiderpartiets programkomitè har foreslått å programfeste en avvikling av statlig støtte til pelsdyrnæringen i Norge, eller en gradvis avvikling av pelsdyroppdrett i Norge. Endelig, sier jeg bare! Hvis du også er av den oppfatning at pelsdyroppdrett er en unødvendig næring som innebærer store lidelser for dyrene, så gå inn på dyrevern.no. Der står det hva du kan gjøre for å støtte forslaget. Blant annet kan du sende en e-post til Arbeiderpartiets avdeling i ditt fylke hvor du oppfordrer de til å stemme for forslaget på landsmøtet i april. Dyrevernalliansen har til og med et forslag til hva du kan skrive i e-posten. Klipp og lim - enklere blir det ikke! :)

162008071844
Dyr i pelsindustrien lever hele livet i små bur.

Hentet fra Dyrevernalliansen:

Programkomitéen til Arbeiderpartiet har foreslått å programfeste følgende for neste stortingsperiode (2009-2013):

"Arbeiderpartiet vil... avvikle statlig støtte til oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen."

Fem av medlemmene i komitéen dissenterte, og ville erstatte punktet overfor med:  "...gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berørte i næringen."


Jeg håper virkelig at dette forslaget går igjennom, det hadde vært et stort steg, både for menneskeheten og dyrene ;) Sånn ellers vil jeg anbefalle alle å ta en titt innom Dyrevernalliansen sine hjemmesider, dyrevern.no. Der finner du artikler og fakta om alt fra pelsdyrnæringen og landbruk til forsøksdyr og forbrukertips. Genial side!



Oprah i dyrenes verden.

Oprah og meg, vi tenker i de samme baner vi. På onsdag skrev jeg et innlegg om verpehøns, og om hvordan mange mennesker ikke tenker over hvor maten de spiser faktisk kommer fra. I dag benka jeg meg foran TV'en med min vanlige porsjon med SolFrokost (utrolig godt det altså), og hva ser jeg når jeg skrur på TV3? Jo, selveste Oprah har et program om levestandaren til dyr i industrialisert landbruk. I couldn't be happier! I California er det nå et lovforslag som går ut på at burstørrelsen til verpehøns, drektige purker og kalver skal bli større, slik at de har mulighet til å bevege seg litt mer fritt. Noen er forkjempere for dette lovforslaget, mens andre er motstandere. Vi fikk høre begge sider av saken, og Oprahs reporter, Lisa Ling, besøkte gårder av begge slag: store industrialiserte med dyr i bur, og mindre økologiske med frittgående dyr.

20081008towsanimals1350x263

Oprah viser hvor stor plass drektige purker, verpehøns og kalver har.
Verpehønsene er ca. 6 stk. i ett bur.


Hadde det vært opp til meg hadde alle gårder hatt frittgående dyr, men et lovforslag om større burstørrelse er iallefall et skritt i riktig retning. Jeg kan forstå frustrasjonen til bønder som antagelig må legge ned gårdsdriften hvis dette lovforslaget blir vedtatt, men det er på tide å åpne øynene og se at de driver gård på helt feil premisser. Ja, dette har vært måten det har vært gjort på siden moderniseringen av landbruket startet på 1900 tallet, men nå lever vi i år 2009. Alt handler om effektivisering og om å tjene mest mulig penger til minst mulig kostnad, noe som blir helt feil. Vi må stoppe opp og vi må begynne på nytt. Vi må se på dyrene som individer, og ikke som et produkt.

20081008towsanimals6350x263horz
To ulike måter å produsere egg på. Hvor tror du hønsene har det best?

Flere av bøndene var gjester i Oprahs show, en av de var Matt Kellogg som sammen med sin far driver en stor grisefarm. Han var mot lovforslaget, delvis fordi det ikke lenger ville lønne seg å drive grisefarmen, men også fordi han mente at deres måte å drive gård på var det beste for dyrene. Argumentene for dette var at de lettere og tryggere kunne gi grisene medisiner og at de kunne gi hver purke en individuell fôringsplan, slik at alle fikk nok og riktig mat. Her henger jeg ikke helt med. Fint at man vil gi syke dyr medisinsk behandling, og sørge for at de får nok å spise. Men tror han virkelig at grisene har et bedre LIV inne i en trang bås?

20081008towsanimals10350x263horz

Til venstre: Kelloggs farm hvor purkene tilbringer hele livet innendørs, og mesteparten av tiden i trange båser. Til høyre: Jude Becker og hans økologiske grisefarm hvor purkene får boltre seg på store arealer utendørs.




Jeg kunne ikke finne hele episoden på nett, men her kan du finne en en utfyllende oppsummering av episoden. Verdt å lese. Og til slutt noen kloke ord fra Oprah:

"Now that you've heard both sides of the argument, you can start making conscious choices about the food you eat. California voters, Proposition 2 will be on your ballot next month. The rest of us can vote at the grocery store with the food we buy for our tables.
How we treat our animals defines our humanity
."

(Alle bilder fra oprah.com)



Dyrenes verden - verpehøns.

Menneskers behandling av dyr sjokkerer meg.

Vi bruker dyr uten tanke på at de er levende vesener med instinkter, tanker og følelser. Hva gjør oss til sjefen over alle sjefer? Hva gir oss rett til å bruke levende vesener i industri? Hva gir oss rett til å gjøre de til et produkt på et rullebånd? De har følelser, akkurat som oss! Hva gir oss retten til å leke gud i deres verden?

Verden er ikke svart/hvitt. Såpas skjønner jeg. Jeg forstår at dyr i industri er en del av levebrødet til mange. Jeg forstår at mennesker må regulere dyrebestander ved hjelp av jakt. Jeg forstår at animalske produkter er en del av menneskets hverdag, og at mennesket alltid kommer til å bruke dyr som en ressurs. Det jeg ikke forstår er menneskets blinde holdning til sannheter som er ubehagelige.

For eksempel:

Eggene du og jeg spiser til frokost kommer sannsynligvis ikke fra en lykkelig, liten høne på en solrik og idyllisk bondegård. De kommer antageligvis herfra:

fjorfeburhoner

Dette sier Dyrevernalliansen om verpehøns: Produksjonen av egg, kylling og kalkun er kanskje den mest industrialiserte av all animalsk matproduksjon. Rasene som brukes til verpehøns, er avlet for ekstrem eggproduksjon. I løpet av livet verper ei moderne høne mange ganger sin egen vekt. Brødrene til hønene blir sortert vekk og drept allerede som kyllinger, fordi det ikke lønner seg å ale dem opp.

Rasene som brukes til produksjon av kyllingkjøtt er avlet til abnorm vekst. Hvis et spedbarn hadde vokst med tilsvarende hastighet, ville det veid over hundre kilo i løpet av første levemåned. Også moderne kalkuner er avlet til å vokse ekstremt fort og mye. Både høns, kyllinger og kalkuner holdes vanligvis innesperret livet gjennom. De ser aldri dagslys, og har liten mulighet for normal bevegelse.

Hva synes så vi nordmenn om dette? Jo, 11% synes det er helt greit, 23% har ingen mening, mens hele 66% synes dette er uakseptabelt. (Undersøkelse gjort av Norsk Statistikk for Dyrevernalliansen). Men her begynner den vanskelige biten, nemlig å gjøre noe. Å engasjere seg. Det er så utrolig lett å tenke ?Stakkars høns, dette suger virkelig!?, for så å glemme hele greia. Men det er egentlig ikke så vanskelig, jeg kan fortelle deg hva du kan gjøre i dette tilfellet: Kjøp egg KUN fra frittgående høns.

I debatten om dyrevelferd og dyrs rettigheter hører man stadig argumenter som ?det ligger i menneskets natur å spise kjøtt og bruke pels?. Ja, det stemmer at mennesket alltid har jaktet på dyr, spist kjøttet og brukt resten av skrotten til nyttige ting. Blant annet så ble pelsen og huden brukt som klær, sener ble brukt som tråd og bein ble brukt som redskaper. Men det er ikke her debatten ligger, ikke for min del. Den som vil kan godt spise kjøtt, den som vil kan godt gå i pels og den som vil kan godt spise egg til frokost. MEN, og dette er et vært viktig men, forutsetningen er at dyret har blitt behandlet bra. At det har hatt et liv hvor det har fått lov til å være nettopp et dyr, og fått utfolde seg mest mulig naturlig. Mye av grunnlaget for denne debatten ligger vel i at vi mennesker definerer ?behandlet bra? veldig forskjellig. Noen synes det er greit med dyr i industrielt landbruk så lenge norske lover og forskrifter følges. Andre, som meg selv, ser lenger og tenker på dyrene som individer med behov og følelser. Det er uansett ikke til å komme unna at vi mennesker konsumerer ENORME mengder kjøtt og andre animalske produkter hver dag, uten å ofre dyrene bak det hele en tanke. Og det skremmer meg.


Sjekker du om eggene du kjøper er fra frittgående høns?
Er du engasjert i dyrevelferd og dyrevern?



hits