Dyrenes verden (benteblogg)



Fakkeltog mot pels, 12. november.

P lrdag er det tid for NOAHs rlige fakkeltog mot pels. Jeg skal selvflgelig g, og det regner jeg med at du skal ogs? Det arrangeres fakkeltog hele tte steder i Norge, og her finner du oversikt over tid og sted, og link til facebook eventer. Her i Trondheim starter det hele p torget klokken 17:30, og det vil bli salg av fakler for 20kr stykket.

Video fra fjorrets fakkeltog i Oslo.

Sees vi? ;)


Making the connection.

Making the connection er en film av The Vegan Society som tar for seg sprsmlet "hvorfor veganer?" p en veldig fin og informativ mte. Jeg anbefaler alle se den, det er totalt tte deler p tilsammen ca. 30 minutter. Takk til Birgitte bak bloggen Come Clean for tipset :)

Hvorfor veganer? Hvorfor ikke? :)


Tvunget til underholde.

Det er vr, og med vrsola kommer ogs omreisende sirkus som reiser land og strand rundt for underholde det norske folk. dra p sirkus er tradisjon for mange, og jeg husker selv hvor gjevt det var spise sukkerspinn, kjenne fremmede lukter, se vgale akrobater og ikke minst spennende dyr da jeg var liten. Store elefanter som kunne st p to var jo ikke akkurat hverdagskost.

Men hva er det egentlig som som ligger bak disse spennende dyrene? Hva er deres historie? For realiteten er jo at dyr i sirkus ikke opptrer i manesjen fordi det er noe de elsker gjre eller fordi de fler behov for gjre det. Dyrene opptrer fordi det er det de har blitt lrt, og ofte p svrt brutale mter.

For vi m jo bare innse det dersom vi tenker oss om: Ingen dyr ville vel frivilig velge et omreisende liv som bestr av mange, mange timer tilbragt i trange transportvogner. Et liv langt borte fra sine naturlige omgivelser, og uten mulighet til gjre det instinktene deres forteller dem at de burde gjre, men heller tvert i mot.


Foto: NOAH

Dette ser for eksempel ikke ut som noe en fri elefant ville funnet p, gjr det? Ofte brukes smerte- og ubehagstimuli for trene store og potensielt farlige dyr. Hentet fra www.sirkus.info: Elefantkroken blir betegnet som et uunnvrlig instrument i temmingen av en elefant. Den utsetter flsomme punkter p dyrets kropp for stikk. I sirkus kamufleres gjerne elefantkroken i en dusk, eller den byttes etterhvert ut med en pisk.

Det finnes hundrevis av skrekkvideoer som viser bruk av vold mot sirkuselefanter, men jeg skal ikke poste noen av de. Tvertimot skal jeg dele en video om hvordan elefanter lever i det fri. De fleste av oss har vel sett en sirkuselefant og kan selv trekke konklusjonen om hvordan sirkuslivet m fortone seg for et s stort, klokt og sosialt dyr. Vold eller ikke vold.

Det er s mye som kan skrives om dette temaet., og ikke bare om elefanter, men ogs om alle de andre dyreartene som tvinges til underholde. Alt dette kan umulig f plass i ett blogginnlegg, jeg anbefaler derfor alle til ta turen innom NOAHS infoside om dyr i sirkus: www.sirkus.info. Det er blant annet sjokkerende lese hvor uvitende dyretrenere i sirkus virker og hvordan dyrene turnerer hele ret og lnes ut til mange ulike sirkus. Heldigvis finnes det ogs sirkus uten dyr og en oversikt over de kan du finne her.

Her i Trondheim er det n Cirkus Merano som opptrer, de har elefanten Baba med seg samt hunder, geiter og ponnier. De hadde premiere i dag, og jeg var der sammen med flere dyrevenner fra blant annet NOAH for dele ut informasjon til publikum om bruk av dyr i sirkus. Vi skal ha flere demonstrasjoner, bde denne helgen og neste, s dersom du bor i omrdet og ogs vil vre med kan du sende meg en mail p bente.isefjaer@hotmail.com, s sender jeg deg informasjon om tid og sted :)

Ja til sirkus - uten dyr!


Lukket avdeling.

Jeg kom over en artikkel p NOAHs nettsider i dag. Den er skrevet av Siri Martinsen i 2002, og er hennes beretning fra veterinrpraksis p et slakteri. De fleste av oss har aldri vrt p et slakteri, s jeg hper alle bruker noen minutter p lese dette og gjre seg noen tanker om temaet. Har vi rett til leke allmektig og behandle dyr p denne mten? Bare fordi de har fjr og haler og vi ikke? Bare fordi vi ikke snakker samme sprk? Bare fordi vi kan?

Lukket avdeling - beretning fra veterinrpraksis p slakteri.

av Siri Martinsen

En kraftig kjttfull mann str med beina byd og godt fra hverandre p en metallpidestal. I armene holder han en motorsag p over en meter. Svetter og stnner, presser seg nedover i den uvillige dde kroppen. Han skotter bort, trker svetten med blodig hndbak og hoier skjelmsk."Vil du ta over her, eller." Det er festlig med studiner i nrheten. Jobben fr ny mening. "Nei takk!" Jeg byer meg ivrig over offerets nyrer. Disse nyrene skal redde meg fra galskapen. Disse sm nyrene skal vre min redningsflte idag. Jeg skal tenke p dem hele tiden, hvor sinnrikt de er laget. De skal fylle mitt synsfelt i enda fire timer. De skal blokkere lukten av ddskamp, vold og frykt. De skal skjerme meg fra den kvalmende amoniakkgassen fra dyrerommet, hvor ofrene er samlet. Nyrer. Jeg kan se p dem og late som om de kommer fra et helt vanlig naturlig ddt legeme, og ikke plukket opp etter en massakre. Jeg klamrer meg til nyrene.

Hvem de kommer fra vet jeg s alt for godt. Hun henger oppsplittet foran ynene mine.

Og jeg str ynkelig ved hennes side. Kunne ikke stoppe ddsmaskineriet. Kunne ikke st i mot den ville galskapen av parterende menn og maskiner. Str her ved hennes dde side, og er langt borte i en annen bevissthet. Krafset til meg hennes nyrer, og ba dem desperat om hjelp.

Tospannet av mann og motorsag fortsetter. Med uhyggelig rutine skjrer de kropp etter kropp. Blodspruten str i taket. Hvordan fr han sove om nettene? Kanskje p samme mte som meg. Ved telle nyrer? Konsentrere seg om de sm ting. Andre menn er ogs i sving. Blodige arbeidsarmer og forklr i rdt, hvitt og brunt. En str og heiser dyr for dyr opp p kroker i taket. En river ut invollene. En kjrer trillebr etter trillebr av byller, bein og tarmer ned i en sjakt. Jeg sier: River ut invollene. Kjrer trillebrer med byller, bein og tarmer. Men min egen bevissthet har allerede akseptert denne verden. Jeg ser ikke galskapen klart og tydelig. Ingen kan gjre det mens de enn str og vasser i andres kroppsvsker. Jeg ser galskapen gjennom en diffus tke av damp og blod. Og tanken sammenligner. P et galehus, ville det vrt srlig annerledes? Hver i sitt hjrne opptatt med hver sin makabre aktivitet, med tomme blikk og tanker som er helt andre steder. Jeg synker hen i galskapen. For en stund skal jeg gjre meg i stand til smile dumt og rre p hodet hvis jeg blir snakket til. Jeg skal kunne granske nyrer, og konsentrere meg om det ? slik en sinnsyk studerer sine egne hender i timesvis. Men jeg skal ikke kunne tenke. Ikke tenke, og ikke rmme. Ikke enn.

Selv n er det vanskelig. Selv n kobler hjernen ut, og jeg m tvinges til tenke p hvordan det egentlig var. For egentlig var det slik: Man kunne hre skrik. Om det var av redsel eller smerte, vet jeg ikke. Nr skriket var stoppet, kom det en rykkende grisekropp til syne p samlebndet. Den hang etter beina i taket. Det var kropp etter kropp etter kropp. En hr av dde. Skinnegangen frer dem bortover mot skoldemaskinen, en liten imitasjon av helvetesilden. Forsvarslse rosa kropper ristet rundt der inne. Man skimtet konturene av et griseansikt , gapende, formet av sitt siste skrik. Man kunne fortsatt ane at sekunder fr hadde det vrt liv. Like mye dirrende desperat liv som ute i avlivingsrommet akkurat n. S ble kroppen delt og alle kroppsdeler sortert. Og man kunne ikke lenger ane liv. Men ute fra avlivingsrommet hrtes nye skrik. Man kunne skimte dyrene der inne. Griser klumpet seg sammen i et hjrne. En var litt tregere enn de andre. Mannen med tangen gikk etter ham. Fanget og dd. En medhjelper heiste ham opp p kroken. De andre dyrene trykket seg fortsatt sammen. Ingen ville ut p gulvet. Medhjelperen dro en ut etter ret.

Hvor fint alt er lagt opp her inne. Dden i forrommet. Skinnegang som dumper de dde rett i Skjrsilden. Nr de kommer ut deles de i to, og alt rives ut og granskes. St. Peter kunne ikke gjort det mer grundig.

Nr dyrene ikke lenger er til kjenne igjen overtar de gamle krokete fagmenn. De smiler vennlig over andres ny-utfldde lever og lunger. Lrer villig vekk om sitt smale fag. "Se her, denne lungen er full av byller. Blodforgiftning etter halebiting. Hele slaktet kasseres. Ta en titt p denne leveren, full av parasittvandringsganger. Meget vanlig. Og her! Dette leddet ser mistenkelig ut. Snitt med kniven. Tenkte vi det ikke! Blodig og betent innhold. En skikkelig leddhistorie der, i alle fire bein gitt. Stygge betente sr i skinka - skjr vekk, men resten av kjttet gr videre. Fysj! Stor blodutredelse rundt halen. Kommer fra haletaket - der har de vrt litt voldsomme ute p fjset." Alvorlige gr lrer-yne. "Slikt pleier vi rapportere." Sier han. Og holder kjeft.


Foto: Lindegren/NOAH

Det er s vanskelig tenke at denne kroppen kunne ha vrt min. Men den kunne det. Rent teoretisk kunne det vrt min frykt. Min panikk. Det kunne vrt mine sr og min smerte. Min kamp for puste i den tette luften. Min skrekk, nr den samme tangen som nylig har sltt et annet vesen dd foran mine yne, beveger seg mot mitt hode. Mitt blod som renner ut. Min hud som svis av. Mine involler som rives ut av kyndige hender. Min kropp under sagen. Men jeg er fredet. Vi mennesker er alle fredet fra det infernalske ddens samlebnd. Det er vr oppfinnelse.

"Det er skikkelig all right at vi kan vre uenige om ting, og vre like gode venner etterp. Verden hadde vrt jvlig kjedelig om alle var enige." Som en hvilken som helst ting. Beige eller gul kjole. Hvit eller rd vin. Hyre eller Ap. Liv eller dd. Ditt eller datt. "Jeg aksepterer fullt ut ditt syn, innmari kult at du flger linja og gjr det du tror p. Det gjr p en mte jeg ogs. Jeg aksepterer at vi mennesker dreper dyr." Flger linja. Med ksen hevet og bind for ynene. Rettferdig stenskulptur hugger vilkrlig. Biff eller kylling idag? Skjelvende hovdyr presset inn mellom gitter eller bankende hjerter under ribbede fjr, hengt opp etter beina? Menneskenes verden er frodig full av muligheter og vidunderlig tolerant. ?Jeg respekterer deg, og du respekterer meg, ikke sant?? Det er klart. Du og jeg. De tobeintes forbund. Hnd i hnd p likhaugen.



Hva tror du?
Har vi rett til leke allmektige, bare fordi vi kan?


Korstog mot pelsdyrnringen.

De fleste har sikkert ftt med seg skrekkbildene fra norske pelsdyrfarmer p nyhetene i gr kveld? Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen har for tredje r p rad vrt ute og dokumentert forholdene p flere av Norges 350 pelsfarmer, og resultatet er som vanlig horrible bilder av dyr som lider.

Jeg kjenner jeg nesten koker over av irritasjon nr mennesker som Lars Peder Brekk (landbruksminister) og Bertran Trane Skadsem (styreformann i Norges Pelsdyralslag) forsker dysse ned bildene, forsvare nringen og rette det negative fokuset over p dyrevernerene. Hvor smlig, og hvor feig gr det ann bli? Nr skal menneskene som str bak denne nringen skaffe seg nok ryggrad til si "Beklager, vi tok feil. Det er tydelig at dyrene lider"?

For det er jo penbart. Dyrene lider. I en pressemelding sier Norges Pelsdyralslag: "Men vi vet ogs fra Mattilsynets mange kontroller at tilstanden i norske pelsdyrgrder er bedre enn hva vi s i reportasjen". Det kan godt vre tilfelle, faktisk s tviler jeg ikke p det. Men uansett om det ikke hadde vrt groteske bittskader, betennelser og avtygde lemmer vise til hadde det likevel ikke vrt tvil om at dyrene lider. Hvilket menneske med fornuften i behold kan pst at et dyr som m tilbringe hele livet i et bur har et godt liv?

Da bildene fra norske pelsdyrgrder ble offentliggjort i fjor uttalte landbruksminister Lars Peder Brekk at pelsdyrnringen n hadde kniven p strupen, og at dersom ikke det ble gjort vesentlige forbedringer ville man mtte kutte den offentlige sttten (hvert r gr nemlig omtrent 50 millioner skattekroner til subsidiering av pelsdyrnringen). N har det gtt ett r, forholdene ser ut til vre minst like ille, og Lars Peder Brekk mumler i skjegget om at man m underske saken nrmere og ikke dra alle over n kam. Vel, jeg for min del drar mer enn gjerne alle over n kam: holde dyr innesperret i bur er dyremishandling.

P NRK nyhetene kan vi se Bertran Trane Skadsems ynkelige forsk p forsvare nringen. "En skal vre klar over at dette er et korstog mot norsk pelsdyrnring. Det er en liten del av det norske folket som gjr kriminelle handlinger mot oss. De bryter seg inn p natten, tar med seg media og skremmer dyrene."

Ja, det er et korstog. Et lenge etterlengtet og veldig ndvendig korstog. I paragraf tre i den nye dyrevelferdsloven str det: Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de mtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for undige pkjenninger og belastninger. Det er for meg uforstelig at pelsbnder (og andre bnder) med loven i hnd kan sperre dyr inne med de flgene det har for dyrenes psykiske og fysiske helse. Da vil jeg mye heller vre en kriminell dyreverner enn en lovlydig bonde...

P nettverk for dyrs frihet sine hjemmesider kan du lese mer, og se alt av bilder og video sortert etter fylker. Hva mener du om pelsdyroppdrett? Br det forbys?



Fakkeltog mot pels, 13.november.



Lrdag 13.november arrangerer NOAH fakkeltog mot pels i hele sju byer i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Kristiansund og Troms. Her i Trondheim starter toget ved scenen p torget klokken 17.30, deretter blir det fakkeltog rundt i byen. Selv er jeg i Horten den helga, s jeg fr desverre ikke deltatt, men jeg hper s mange som mulig mter opp! Jeg har vrt med tidligere, og det er en fin opplevelse samtidig som man hjelper til sette fokus p en viktig sak.

Klikk her for komme til Facebook eventen for Trondheim.
Klikk her for finne Facebook eventene for de andre byene.
Besk PelsUT for lese mer om pelsindustrien og NOAHs kampanje for et pelsfritt Norge.


Lise Myhres appell mot pels i 2009.

S merk dere datoen folkens: 13.november, g i fakkeltog for pelsdyrene!



Tommy og Tigern.


(Klikk p bildet for se det litt strre)

Som om jeg skulle sagt det selv ;)



Fakta og tall.

For ikke s veldig mange r siden var kjtt luksusmat, det var noe man spiste p sndager og til jul. Gradvis har kjttforbruket vrt kt, landbruket har blitt effektivisert og rasjonalisert, og vi spiser mer kjtt enn noen sinne. I 1989 spiste vi 54kg kjtt per person, i 2008 spiste vi 82kg kjtt per person. I dag er det mulig f svinekoteletter til 27,50 per kilo, i 1986 kostet den samme mengden 173kr, omregnet til dagens kroneverdi.

I fjor spiste nordmenn:
- 1,3 millioner griser
- 375 000 kuer, okser og kalver
- 1,1 millioner sauer og lam
- 2000 hester
- 20 000 geiter og killinger
- 40 millioner hns og kyllinger

Det blir 43.172.000 dyr. Alts over 43 millioner dyr som ble slaktet p under 365 dager fordelt p landets ca. 60 slakterier. Ikke srlig dyrevennlig spr du meg.

S hva m til? Jo, vi m spise mindre kjtt. Men hvordan gjr man det? Hva spiser man i stedet for? Selv om man har et nske om kutte ned p kjtt kan det vre vanskelig hvis man ikke vet hva man skal erstatte det med.

Under konstruksjon er et innlegg om alternativer til kjtt, s hvis det er noe du lurer p om vegetarmat/vegetarisk kosthold er det bare fyre ls! Jeg er ingen veggis-guru, men forhpentligvis kan jeg svare p noe og kanskje kan jeg finne svar p resten p det o' store internettet ;)



Frustrert pelsmotstander.

Jeg m innrmme at jeg av og til river meg i hret av frustrasjon nr jeg leser diskusjoner om pelsdyroppdrett. Forsvidt river jeg meg av og til i hret nr jeg leser diskusjoner om andre typer dyrehold ogs, men akkurat n var det alts pelsdyroppdrett jeg leste om.

P pelsdyroppdretter.blogg.no kan du lese om hverdagen til en pelsdyroppdretter. Forsvidt en fin blogg, for den viser at dersom man skal argumentere mot pelsdyroppdrett m man finne andre argumenter enn at dyrene blir torturert og fldd levende. Slike argumenter blir ofte ropt ut hyt av mennesker som ikke vet s veldig mye om pelsdyroppdrett, og er ogs en grunn til at jeg av og til river meg i hret. Ikke at jeg skal pberope meg s mye kunnskap om pelsdyroppdrett, men slike argumenter delegger mer enn de hjelper ettersom pelsdyr ikke blir fldd levende i Norge. (Tortur er vel et definisjonssprsml, s det gr jeg ikke inn p.)

Uansett: P denne bloggen kom jeg over en link til en sak p nationen.no som hevder at tte av ti nordmenn sttter pelsdyroppdrett. Enda en grunn til rive seg i hret, underskelsen er utfrt p oppdrag fra Norsk Pelsdyralslag, og er vel neppe srlig nytral. I kommentarfeltet finner vi en kommentar som ofte gr igjen i diskusjoner om pelsdyroppdrett, og som er hovedrsaken til at jeg river meg i hret i dag - jeg blir vel tynnhret innen uka er omme dersom dette fortsetter.

En person skriver blant annet: Ei ku som str tjora fast i veggen i et fjs har det antagelig ikke noe bedre eller friere enn en rev i bur som kan bde snu seg og legge seg den veien den vil?

Hvorfor er det snn at nr noen skal argumentere for pelsdyroppdrett, s argumenterer de med at andre dyr i landbruket ogs lider? Cecilie, som skriver pelsdyropdretterbloggen, skriver det samme i et innlegg: Hns, griser, sauerog kyr behandles ikke noe bedre enn mink og rev, alle stenges inne i trange bur og bser.

Ogs da? Jeg ser ikke hvordan dette skal overbevise noen om at pelsdyroppdrett er ok. Kanskje kan det f flere til pne ynene og se at mten vi behandler dyr i landbruket p er uakseptabel, uansett om de brukes til koteletter eller pels. Men det er ikke greit rettferdiggjre mishandling bare fordi andre gjr det samme.


Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Hvordan hadde verden sett ut dersom alle bare pekte p naboen og sa "jammen, han gjr det ogs" hver gang de ble konfrontert med sine umoralske handlinger?



Spiser du fortsatt de du er glad i?

Denne artikkelen er hentet fra NOAHs nettsider og er skrevet av Siri Martinsen. Den beskriver veldig godt mine tanker rundt det spise dyr, og det var tanker som disse som gjorde at jeg valgte slutte og spise kjtt.



vre glad i dyr er en merkelig egenskap. Hva betyr dette "glad i"? Hva er det verdt for affeksjonens objekt - dyret?

Betyr det at man selv fylles av glede og velbehag over se et dyrs vennlige tilnrming, over vre mottaker av et dyrs hengivenhet? Betyr det gledes over dyrenes ofte fascinerende og vakre fremtoning? Slik man gledes over et fossefall eller en solskinnsdag? Er det " vre glad i dyr"?

Eller er det en indre forpliktelse om aldri bidra til at et dyr har det vondt? Har den som er "glad i dyr" gitt alle dyr et stille lfte om alltid ville deres beste - en hengivenhetserklring fra mennesket selv?

Mange mennesker vil om seg selv si at de er glad i dyr. Alt for mange av disse vil ogs si at de er glad i skinkestek. Hva skiller disse to formene for "kjrlighet" fra hverandre? Gleden over omgi seg med det levende dyr, og gleden over konsumere det dde ...

Kjrligheten kan vre meget egennyttig. Et menneske som holder en dunete kylling i hnden, vil lett kunne fle seg "glad i dyr". Hun fornemmer en god flelse inni seg, en varme - fordi det lille dyret er s vakkert, s stt der det ligger. Er det kjrlighet? S vokser det lille dyret opp, og ved neste "mte" fler hun kan hende noe av den samme glede - en god flelse over ha det bra, en varme fordi hun er del av en hyggelig stemning, og duften av krydder nr familiemiddagen i form av en forvokst fugleunge serveres. Om hennes kjrlighet var rettet mot det lille dyret den gang det var levende, var det allikevel ikke av den type kjrlighet som det lille dyret selv kunne glede seg over.

drepe og spise den man "er glad i" blir alltid en selvmotsigelse. Enten er man ikke s "glad i dyr", men snarere glad i opplevelsene og nytten dyret kan gi en selv, enten de er levende eller dde. Eller s er man virkelig glad i, men tr ikke ta konsekvensen av dette, og motsier seg selv i handling for tekkes andre med mer hensynslst syn p dyr. Det frste er noks overflatisk. Og det siste er noks usunt, ogs for ens egen skyld...

Det faktum at vi mennesker ofte fler vi trenger unnskyldninger for drepe, kan tyde p at mange p et vis virkelig er "glad i dyr", men lar seg tvinge av konvensjoner og tradisjon til ikke ta konsekvensen av det. Det beklagelige er at vi mennesker er rene tryllekunstnere nr det gjelder unnskyldninger. Vi finner alltid en unnskyldning. "Han har det s vondt", sier vi om den forvillede katten som holder til under verandaen vr, "det er nok best at han fikk d". "De har det s godt", sier vi om sauene p fjellbeitet, "da gjr det ingenting at man tar livet av dem for kjttets skyld". Enten dyrenes liv er vondt eller godt - vi finner alltid en unnskyldning. En unnskyldning for ta liv. Men trenger mennesker som sier at de er glad i dyr en unnskyldning for f bidratt til ta livet av dem? Kan de ikke simpelthen la vre?

I fjor spiste nordmenn 1,3 millioner griser - i hovedsak grisunger p seks mneder, som knapt hadde felt melketennene. De samme nordmenn spiste ogs 375 000 kuer, okser og kalver samme r. 1,1 millioner sauer og lam. 20 000 geiter og killinger. 2 000 hester. Og nrmere 40 millioner hner og kyllinger. Samme r. Dette vitner om en enorm appetitt p dyr som uten unntak ble drept mot sin vilje, opplevde redsel og ubehag i tiden fr de ble drept - og hvorav det overveldende flertall levde et liv uverdig et levende vesen. Ingen av disse dyrene fikk oppleve et menneskes ekte kjrlighet - selv om flertallet av befolkningen nok vil definere seg som "glad i" dyr. Ingen viste at de var glad i dem. Det var ikke et tema ved middagsbordet.

Kanskje var de ikke av den type dyr man blir "glad i"... Kanskje var de ut-definert fra vr kjrlighet allerede i fdselsyeblikket, fordi de ble fdt som "slaktegris", "melkeku" og "eggleggende hne", og tilfeldigvis ikke "kjlegris", "koseku" og "selskapshne". Tilfeldigvis, fordi det ikke er dyrenes egenskaper som bestemmer deres skjebne og bruksomrde i menneskesamfunnet, men vre fordommer og vaner. Selvsagt kan et menneske som er "glad i dyr" bli like glad i en gris som i en hund. Og hvis han er et menneske som evner vre "glad i" p en slik mte at det ikke bare er for egen gledes skyld, men slik at mottakeren ogs kan fle kjrligheten, da vil han med sikkerhet ikke si: "Jeg er veldig glad i dyr, men jeg er alt for glad i kjtt til bli vegetarianer..."

Hvis alle vi mennesker som er s "glad i", bare kunne forst at ogs dyrene er "glad i". Glad i hverandre. Glad i barna sine. Glad i ligge i duggvtt gress. Glad i sole seg i skogbrynet. Glad i lpe frie gjennom engene. Glad i livet.

Jeg skulle gjerne visst: Hvor mange mennesker er mer glad i dyr, enn i skinkestek?




- Dyr kan fle glede over mange av de samme tingene som oss mennesker, for eksempel sol, frisk luft, flelsen av frihet og et smakfullt eple(tre).

Som alltid er jeg interessert i hre andres tanker om dette. Tror du det er mulig vre glad i dyr og fremdeles spise dyr?



Hva er dyremishandling?

Hvis jeg dreper en hund, er jeg dyremishandler da?

Ja?

Hva hvis jeg dreper en gris?

Kommer det an p om jeg bruker grisen til mat sier du?

Hva om jeg dreper en hund, og spiser den. Er jeg dyremishandler da?

Kan drap vre noe annet enn mishandling?





Er du veggis? Hvorfor det a?

Jeg er pescetarianer, det vil si at jeg ikke spiser noen form for kjtt med unntak av fisk. Det er ikke lenge siden jeg sluttet og spise kjtt: tankeprossessen begynte for litt over et r siden, og jeg kuttet gradvis ut kjttet fra februar i fjor. Hvorfor? Det er s innlysende enkelt, men samtidig synes jeg det er vanskelig forklare nr jeg snakker med folk. Kanskje blir det lettere hvis jeg prver skriftlig?

Jeg fler en tilhrighet med dyr. Selv om vi har ulike mter tenke p og ulike mter kommunisere p, s er vi likevel mer like enn vi tror. Vi har mye til felles, og det mest innlysende er kanskje livet. Vi er alle levende vesener og alle setter vi livet vrt hyt. Ingen nsker leve et miseralbelt liv. Ingen nsker d. Verken dyr eller menneske. Alle nsker vi vre frie til flge vre egne innstinkter, vre flelser og vre drmmer. Alle er vi individer. Du ser det dersom du tar deg tid til studere dyr og deres adferd; alle har de sregne personligheter, alle har de nske om et langt og godt liv. Akkurat som oss.

Ta en titt tilbake i historien, se p slaveriet. Ligner ikke datidens holdninger litt p de holdninger som finnes til dyr og dyrehold i dag?

"... Verken han (Cicero) eller andre romerske skribenter vurderte muligheten av avskaffe slaveriet; for dem dreide saken seg om at slaver ikke skulle utsettes for overgrep eller grusomhet. Keiser Hadrian beskyttet ved lov slaver mot drap og fysiske overgrep fra eieren. Keiser Antoninus Pius rettferdiggjorde sine humane lover om behandling av slaver med med at disse lovene ogs var i slaveeierens interesse. For vrig erklrte han at det ikke skulle stilles sprsml ved herrens makt over sine slaver. Stoikere og kristne satte heller ikke sprsml ved eksistensen av slaveri (...)
".

"Etter at afrikanske slaver var tatt eller kjpt, ble de lenket sammen slik at de ikke kunne rmme. De ble tvunget til marsjere til kysten, der de ble solgt til europeiske slavehandlere, tatt om bord i slaveskip og fraktet over Atlanterhavet. Forholdene om bord i skipene var svrt drlige. Under dekk ble slavene dyttet s tett sammen at de knapt kunne bevege seg. De var fortsatt lenket sammen. Jo flere slaver p et skip, jo bedre lnnet det seg for slavehandleren. (...) Det var mrkt, lite luft og mangel p toaletter, og den lille mengden mat og vann de ble tildelt, var svrt drlig. Det ble sagt at man kunne lukte et slaveskip p flere kilometers avstand. En slik tur tok bortimot ti uker, og mange fikk sykdommer som flge av de drlige forholdene. Mannskapet var redd for at det skulle oppst epidemier, og kastet derfor syke og dde slaver over bord. De som overlevde, ble ofte skilt fra familiene sine og solgt videre rundt til forskjellige slavehandlere"

Hentet fra Wikipedia.

Gjr mot andre som du vil at andre skal gjre mot deg
heter det, en leveregel de fleste finner fornuftig. Likevel: Bytter du ut ordet 'slave' med ordet 'dyr' i tekstene ovenfor blir de straks dagsaktuelle. Og knapt noe heve et yenbryn over for de fleste av oss. Mitt hp er at man i fremtiden ogs kan omtale dagens dyre-slaveri som noe forhistorisk - en mrk flekk p menneskets historie.

Jeg vet at det er forskjell p mennesker og dyr. Jeg vet at noen mener dyr ikke fortjener samme respekt som mennesker. Jeg vet at noen m d for at andre skal overleve. Jeg vet at verden ikke er et rosa eventyrland. Og jeg vet at det er naturlig for mennesker spise dyr. Men dette er ikke et sprsml om verken nringskjeder eller kjtteter/ikke kjtteter. Dette er et sprsml om etikk og empati. Vi bruker, mishandler, utnytter og dreper dyr i ordenes verste forstand, slik at noen mennesker kan frtse i billig kjtt og slik at andre mennesker kan tjene masse penger. Jeg kan ikke og jeg vil ikke vre med p sttte en slik industri.

Jeg lurer ofte p hva andre mener om dette tema, s kom gjerne med din mening :)



We are all earthlings.

logoearthlings

Dersom du ikke har sett dokumentaren Earthlings er det noe jeg virkelig anbefaler deg gjre. Filmen tar for seg menneskers bruk og misbruk av dyr. Et ubehagelig tema, vi vil jo helst ikke vite at slike ting foregr, og vi vil iallefall ikke se det. Nettopp derfor er det s utrolig viktig se, hvordan skal man ellers kunne gjre noe med det? stenge virkeligheten ute fordi den er ubehagelig er feigt. Det er vi forbrukere som tillater mishandling av dyr, fordi det er vi som oppretholder ettersprselen etter produktene det resulterer i. Ansvaret ligger hos hver og en av oss, ikke hos "alle de andre".

Kanskje blir du kvalm av se denne filmen. Kanskje fr du vondt. Kanskje begynner du grte. Kanskje m du lukke ynene. Men hvis du velger se filmen: Ta det inn over deg, ikke glem det igjen i morgen.

Trailer
Advarsel: Inneholder sterke bilder.



Filmen i sin helhet kan du se p Youtube eller p Earthlings.com. Lyden er desverre ikke synkronisert p hjemmesiden til Earthlings, s jeg vil anbefale se den p Youtube. Shaun Monson har brukt seks r p samle inn materiale og lage denne filmen. Joaquin Phoenix er fortellerstemmen og Moby har lagd musikken.



Mennesket, det strste rovdyret?

Jeg har tenkt p skrive dette innlegget lenge. Det er et stort og vidt tema jeg tar for meg, s om det blir litt rotete beklager jeg p forhnd. Jeg vil veldig gjerne hre din mening om temaet ogs, s rop ut i kommentarfeltet dersom du har noe p hjertet :)



Jeg er veldig opptatt av dyr og dyrs rettigheter, og leser med interesse dyrerelaterte saker i media. Det som slr meg er at vi mennesker er utrolig selvsentrerte og egoistiske i vr adferd. Ikke alle selvsagt, men jevnt over er det lite bevissthet blant folk nr det kommer til vr behandling av dyr, og vr bruk av dyr.

De fleste dyr sees p som en bruksting - med unntak av kjledyr er dyr noe vi i dag bruker hovedsakelig til mat og til klr. Noe jeg forsvidt ikke har problemer med. Det som plager meg er mten vi gjr det p. Vi ser p det som nrmest en rettighet kunne kjpe billig kyllingkjttdeig p Rema, men hvor mange ofrer en tanke p det som ligger bak denne kyllingkjttdeigen? Hvorfor er den s billig? Jo, den er s billig fordi kyllingproduksjon er en meget effektiv industri. 50 millioner kyllinger lever og dr under forferdelige forhold hvert r, slik at du og jeg skal kunne kjpe billig kjttdeig. Hvor mange er det som faktisk tar seg tid til tenke over dette?

Fr gikk mennesket p jakt. Med livet som innsats felte man dyr man kunne spise, og brukte skinn og pels som klr, og p den mten overlevde man. N produserer mennesket kjtt i kjttfabrikker. Milliarder av dyr lever halvveise liv p betonggulv og i metallbur fr de ender sine dager p et rullebnd. P den mten overlever konsumersamfunnet. Et sted langs denne utviklingen mistet mennesket respekten for dyr, og egoismen tok overhnd.

Egoisme og trangsynhet preger menneskers holdning til dyr p andre omrder ogs. Ta for eksempel rovdyr og debatten rundt rovdyr i Norge. Rovdyr som ulv, jerv og bjrn er en naturlig del av den norske fauna, men likevel er det noen som mener at de br utryddes. I all hovedsak er det bnder og mennesker fra jaktmilj som mener dette. Men hvorfor? Jo, fordi rovdyrene skaper problemer. De kan ta sau, de kan angripe jegere, de kan drepe jakthunder og de oppholder seg av og til uten for grensene de har ftt tildelt...

En sauebonde mister mange flere dyr til sykdom og ulykker p beite enn til ulven, likevel er det sauen som blir drept av ulv som sles opp stort i media. Plutselig er det synd p sauen og man ser p den dde som et individ, bonden er et srgende offer og ulven er stor og stygg. Ingen ofrer en tanke p at bonden ville sendt denne sauen i dden selv, uten blunke. Hvorfor har bonden rett til ta liv, men ikke ulven?

Av og til dukker det opp historier om jegere som har mistet hunden sin til rovdyr. Det gjr meg selvlgelig veldig vondt, og jeg har den dypeste medflelse med hundens eier. Likevel kan jeg ikke hjelpe for at jeg grubler litt p hvorfor ulven fremstilles som en ond drapsmaskin, jeger og hund var jo ogs ute for drepe. Er det verre for en hund d enn for en elg?

Hvorfor har vi mennesker satt oss selv i en allmektig rolle? Hvorfor er det greit drepe en gris, men ikke en katt? Har katten mer flelser enn grisen, er den mer intelligent? Nei. Faktisk er grisen den mest intelligente av de to. Men den er kanskje ikke st nok? Man skal gjre mot andre som man vil andre skal gjre mot seg sies det, hvorfor gjelder ikke det husdyr ogs? Hva sier det om oss mennesker nr vi behandler levende vesener p den mten vi gjr i dag? Det er mange sprsml som dukker opp nr jeg sitter og tenker p dette.

I media i dag skrives det veldig mye om pelsdyrindustrien, den fr hard medfart fra flere kanter. Vi ser videoer av dyr som lider og kommentarfeltene gr varme av folk som provoseres. Alt dette er jo kjempebra, men hvor er debatten rundt husdyrhold? Tror folk virkelig at burhns og griser p bs har det s mye bedre enn mink i bur? Eller vil de bare ikke tenke p det? Nr skal folk bli mer bevisste, og skjnne at det du kjper er det du sttter?

For jeg blir rlig talt litt provosert nr s mange raser mot pelsdyr i bur, men likevel spiser billig kyllingkjttdeig fra Rema med god samvittighet.



Dobbeltmoral til middag.

Jeg tror alle mennesker er dobbeltmoralske til en viss grad. Vi er bare mennesker, og selv om vi ofte vet hva som er moralsk riktig gjre, s er det lett falle for fristelsen og gjre det som gagner en selv mest. For eksempel s vet de fleste at de burde betale for musikk, men hvor fristende er det ikke sette sin egen konomi i hysetet og heller laste ned gratis og ulovlig?

Snn er det ogs nr det kommer til dyrs rettigheter og dyrevelferd. Alle reagerer hylydt og med vanntro nr det dukker opp videosnutter som viser mink og andre pelsdyr under elendige levevilkr i trange bur p pelsfarmer. Alle er enige i at det ikke er mulig for minken og reven leve et godt liv under slike forhold, og de fleste gr s langt som si at pelsdyroppdrett burde bli forbudt. Hvorfor? Jo, for de fleste bruker ikke pels selv. Og selvflgelig er jeg enig: Pelsdyroppdrett burde bli forbudt.

Men hva med kyllingen? Klikk p lenken og les. Kyllingen har det ikke et fnugg bedre enn minken.
Hva med hna som legger egg? Hun har ogs elendige levevilkr, akkurat som minken.
Hva med kyr? Noen f har det bedre enn andre, men hvordan vet man hvor middagen kommer fra?

Det er ikke uvanlig hre folk si at de aldri skal sttte pelsindustrien ved kjpe pelsprodukter. Kjempebra! Men tenker de p at de sttter landbruksindustrien ved kjpe kjtt, melk og egg? Kanskje. Men at deres sttte til denne industrien frer til at utallige dyr lider tror jeg det er mange som velger ikke tenke p.

fjorfeburhons
- Bilde fra Dyrevernalliansen.

Mange argumenterer med at det er naturlig for mennesker spise kjtt. Selvflgelig er det det. Men det er ikke naturlig for mennesker spise s utrolig store mengder kjtt som vi gjr i dag. Det er heller ikke naturlig, eller moralsk forsvarlig, utnytte dyr p den mten vi gjr i dagens landbruk. Hvert dyr har alt for lite plass, frisk luft og utemuligheter er sjeldent, dyrene avles til vokse fort og produsere mye, sykdommer oppstr som en konsekvens av dette, de fleste har begrensede eller ingen muligheter til flge innstinktene sine, mor og barn blir skilt alt for tidlig, kyllinger stables i kasser og kjres med gaffeltruck, dyr slaktes p rullebnd, og den frykten hvert dyr fler nr de kjenner lukten av dd p slakteriet kan jeg ikke en gang forestille meg. Dette er bare noen av scenarioene i norsk landbruksindustri - dyr behandles som ting, nr de i virkeligheten er levende individer med like mange flelser som du og jeg. Vil du virkelig vre med p sttte dette? Det er jo ingen hemmelighet at det er ettersprsel som str bak tilbudet.

vegetarmat25mi
- Vegetarmat.

Og mens vi snakker om dobbeltmoralsk: Jeg er intet unntak. Jeg spiser ikke kjtt, men jeg spiser egg, melkeprodukter og melk, enda jeg er fullstendig klar over at dyrene som gir oss disse produktene ikke har det bedre enn de dyrene som blir slaktet for kjttets del. Men jeg er bevisst p det, og jeg har som ml kutte ned p/kutte ut disse produktene ogs. Hvordan kan jeg gjre noe annet? :o) Til slutt vil jeg gjerne anbefale et innlegg fra Kaja sin blog: ha en interesse i leve. Tankevekker.

Hva er dine tanker rundt industrialisert landbruk?




Skal du p ferie i r?

I sfall, hva gjr du med kjledyret ditt? Jeg leste akkurat denne artikkelen p Nettavisen, og det gjr vondt langt inn i hjerterota..! Jeg skjnner ikke at noen mennesker kan vre s hensynslse, s blinde og s stokk dumme!? Skaffer man seg et kjledyr br man faen meg vre sikker p at man har kapasitet og vilje til ta vare p det (bleklager sprket). Ikke bare frem til neste sommerferie, eller til ungene i familien har blitt lei, men s lenge dyret lever. Menneskers mangel p respekt for dyr forundrer og sjokkerer meg stadig.

wwwnettavisenno
Foto: Dyrebeskyttelsen/Nettavisen.no

Jeg har hatt noen kjledyr fra jeg var liten og frem til i dag, og det er ingen solskinnshistorie det heller. Jeg tenker med gru p bde marsvinet Alfa, hamsteren Kaos og de tre navnlse rkenrottene som mtte lide p grunn av min uvitenhet. Et liv innesperret i et lite bur, med minimalt av stimulering og sosial kontakt er ikke noe verdig liv. Uansett hvor lite dyret er. Heldigvis har jeg blitt klokere med rene, og mens dyrebutikker var himmel p jord for noen r siden, er det n noe jeg ikke har noe til overs for. Dyr er blitt en bruksvare og kjpes og selges p samme mte som sokker og tannkrem. Som informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen, Odd Harald Eidsmo, sier i intervjuet: - Dyr er en vare som man kjper uten begrensninger over disken i dyrebutikkene. Alt som blir solgt i dyrebutikkene eller p Finn.no, finner vi ofte igjen hos oss, forlatt av uansvarlige eiere. Og: - Ofte er det unge og ufaglrte som str bak disken i dyrebutikker. I tillegg burde man ha krevd i butikken et slags kompetansebevis av de som kjper dyr. I dag kan for eksempel en gjeng ungdommer kjpe seg et dyr ved et rent innfall. I vre yne er dette uansvarlig.
Helt klart uansvarlig. Folk flest skjnner ikke hvilket ansvar det egentlig er ta vare p et kjledyr. Det er ikke snn at jo mindre dyret er, jo mindre jobb og bry er det med det. Et kjledyr utgjr en ansvarsplikt for oss som eiere, hver eneste dag, ikke bare nr vi fler for det.

All re til Dyrebeskyttelsen som jobber for en bedre hverdag for de stakkar dyrene som blir utsatt for menneskers dumskap, de gjr virkelig en uunnvrlig innsats. Besk hjemmesiden deres, bli medlem, gi en gave eller se om du finner noe spennende i nettbutikken deres. Sttte fra privatpersoner og organisasjoner er det som fr hjulene til g rundt, ettersom de ikke mottar noen offentlig sttte.

headerbg2
Foto: Dyrebeskyttelsen.no

Med fare for at dette blir et langt innlegg: Det forundrer meg egentlig at den norske staten ikke tar problematikken som Dyrebeskyttelsen jobber med mer p alvor. Dyrebeskyttelsen har mulighet til ske offentlig sttte, men de m ske sttte hos landbruksdepartementet, et departement som har konflikter med mye av det Dyrebeskyttelsen jobber for. Min teori? Dyrevelferd lnner seg ikke: konomisk sett er det ingen god butikk, det setter arbeidsplasser p spill og det kan komme til rske opp i den godt etablerte, norske bondekulturen. Derfor blir det oversett.

Hva mener du? Er dyr bruksgjenstander eller individer med egenverdi?



Gla' gris!

Det blir fryktelig mange glade dyr p bloggen min for tida, men dette m jeg jo bare dele. Visste du at Ultra selger en hel drss med svinekjttprodukter fra glade griser? Grstad heter grden, og der har hver gris tilgang til minimum 200kvm inne- og uteareal i skog og mark. Snt varmer dyrevernerhjertet mitt.

img1596horz

Vi har testa greske og meksikanske tapasboller og bacon fra Grstad. Kjempegodt! Litt dyrere enn vanlig kjtt, men ta en titt her og les om hva de gjr for grisene sine. Totally worth it. Grstad lager alt fra wienerplser til tapasboller, kjttplegg og bacon, og fes kjpt p Jacobs, Centra, Ultra, Meny , ICA, Smart Club og i spesialforretninger.

Synes du det er verdt betale litt ekstra for frilandsgris?



Ren skjnnhet - ren samvittighet.

Det er lett g seg vill i kosmetikkjungelen. Det finnes tusenvis av dagkremer, nattkremer, dagserum, nattserum, yekremer, yeserum, masker, skrubber, rens, foundations, mascaraer, yenskygger, leppestifter, glosser rouge ... you name it! Det er ikke alltid lett holde oversikten, og skal man i tillegg tenke p hvilke merker som tester p dyr og hvilke som ikke tester p dyr blir det mye holde styr p for mange.

1903

Derfor er det s genialt at Dyrevernalliansen har tatt seg tid til lage en enkel og oversiktlig nettside, med lister over hvilke merker du trygt kan kjpe dersom du er en dyrevenn. Den grnne listen inneholder merker som ikke tester p dyr, den oransje listen inneholder merker som ikke har gitt fullstendige og tydelige svar - men som alikevell antas ha visse prinsipper mot dyretesting, og den rde listen inneholder merker som tester p dyr, eller som ikke har villet gi tilstrekkelige svar p henvendelser fra anerkjente dyrevernsorganisasjoner.

Genialt, h?


Jeg vet at jeg ikke har 100% god samvittighet nr det kommer til det som str i mitt eget baderomsskap, men jeg har pugget listene og sverger herved aldri kjpe noe fra den rde listen igjen! Det betyr at jeg m kutte ut Colgate tannkrem og Always bind. Jeg kan ikke lenger vaske gulvet med Ajax, og jeg m slutte barbere leggene med Gillette hvler. No big deal egentlig, men det verste blir nok ikke kjpe en ny Chlo parfyme nr den jeg har n er tom. Jeg elsker den duften! Heldigvis kan jeg fortsatt bruke DKNY - Be Delicious, jeg kan lage hjemme-spa med produkter fra Lush, og jeg kan bruke yndlingssminken min fra Everyday Minerals. 'kke verst bare det :)

Utdrag fra den rde listen:
  • Max Factor
  • Lancome
  • L'Oreal
  • Jif
  • Libresse
  • Dr. Greve
  • Maybelline
Utdrag fra den grnne listen:
  • DKNY
  • Nivea
  • Clarins
  • Clinique
  • Labello
  • KMS
  • Wella
Jeg vil oppfordre alle til titte innom disse listene! Print og putt i veska, eller pugg og ha det i bakhodet neste gang du shopper sminke. Eller hvis du bare skal p Rema for handle intimvask og oppvaskmiddel. Forsksdyrene fortjener din omtanke.



"Ask the experimenters why they experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are like us.' Ask the experimenters why it is morally OK to experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are not like us.' Animal experimentation rests on a logical contradiction."

Professor Charles R. Magel.

"How we treat our animals define our humanity"
Oprah.



En skl for dyrene!

Dette er vel egentlig gammelt nytt, men jeg leste ikke om det fr i dag. Visste du at du kan kjpe en rdvin p Vinmonopolet, hvor 25% av inntektene gr til Dyrebeskyttelsen? Det er jo helt genialt! Bak denne iden er vinimportren Ekjord. De ser gjerne at flere bedrifter i nringslivet kan bidra p lignende mter, ettersom arbeidet med beskytte dyr her i Norge i stor grad faller p idealister og frivillige ildsjeler, da det offentlige gjr lite eller ingenting for bedre dyrenes situasjon her til lands.

martinwebhorz

Vinkartongen prydes av hunden Martin, som til vanlig er finne p Ekjords kontorer. Orginalt nok s heter ogs vinen "Martin Rouge". Selv er jeg ikke verdens strste rdvins drikker, men alt kan lres, og med denne vinen i glasset blir det nok enda enklere. Og jeg skal jo tross alt p vintur til Italia i slutten av april, s da blir det vel rdvin bde til frokost og kvelds nr jeg kommer hjem ;)

Og mens jeg er inne p det sttte Dyrebeskyttelsen s kan jeg jo nevne for de spillegale der ute at man n kan gi grasrotandelen sin til en av Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger. Det betyr at inntil fem prosent av det belpet du spiller for hos Norsk Tipping gr til Dyrebeskyttelsen, uten at det gr utover det du eventuelt mtte vinne. Det du m gjre er oppgi organisasjonsnummeret til den avdelingen du nsker sttte neste gang du tipper. Trykk her for lese mer, og for alle organisasjonsnumrene til Dyrebeskyttelsens lokalavdelinger.

Og konklusjonen er? Drikk deg full og spill bort formuen din med god samvittighet!



Sttt Arbeiderpartiets programkomit mot pels!

Jeg sttte p gode nyheter p min daglige ferd innom Dyrevernalliansen i gr. Arbeiderpartiets programkomit har foresltt programfeste en avvikling av statlig sttte til pelsdyrnringen i Norge, eller en gradvis avvikling av pelsdyroppdrett i Norge. Endelig, sier jeg bare! Hvis du ogs er av den oppfatning at pelsdyroppdrett er en undvendig nring som innebrer store lidelser for dyrene, s g inn p dyrevern.no. Der str det hva du kan gjre for sttte forslaget. Blant annet kan du sende en e-post til Arbeiderpartiets avdeling i ditt fylke hvor du oppfordrer de til stemme for forslaget p landsmtet i april. Dyrevernalliansen har til og med et forslag til hva du kan skrive i e-posten. Klipp og lim - enklere blir det ikke! :)

162008071844
Dyr i pelsindustrien lever hele livet i sm bur.

Hentet fra Dyrevernalliansen:

Programkomiten til Arbeiderpartiet har foresltt programfeste flgende for neste stortingsperiode (2009-2013):

"Arbeiderpartiet vil... avvikle statlig sttte til oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berrte i nringen."

Fem av medlemmene i komiten dissenterte, og ville erstatte punktet overfor med: "...gradvis avvikle oppdrett av pelsdyr i Norge, samtidig som staten stiller opp med omstillingsmidler til de berrte i nringen."


Jeg hper virkelig at dette forslaget gr igjennom, det hadde vrt et stort steg, bde for menneskeheten og dyrene ;) Snn ellers vil jeg anbefalle alle ta en titt innom Dyrevernalliansen sine hjemmesider, dyrevern.no. Der finner du artikler og fakta om alt fra pelsdyrnringen og landbruk til forsksdyr og forbrukertips. Genial side!



Oprah i dyrenes verden.

Oprah og meg, vi tenker i de samme baner vi. P onsdag skrev jeg et innlegg om verpehns, og om hvordan mange mennesker ikke tenker over hvor maten de spiser faktisk kommer fra. I dag benka jeg meg foran TV'en med min vanlige porsjon med SolFrokost (utrolig godt det alts), og hva ser jeg nr jeg skrur p TV3? Jo, selveste Oprah har et program om levestandaren til dyr i industrialisert landbruk. I couldn't be happier! I California er det n et lovforslag som gr ut p at burstrrelsen til verpehns, drektige purker og kalver skal bli strre, slik at de har mulighet til bevege seg litt mer fritt. Noen er forkjempere for dette lovforslaget, mens andre er motstandere. Vi fikk hre begge sider av saken, og Oprahs reporter, Lisa Ling, beskte grder av begge slag: store industrialiserte med dyr i bur, og mindre kologiske med frittgende dyr.

20081008towsanimals1350x263

Oprah viser hvor stor plass drektige purker, verpehns og kalver har.
Verpehnsene er ca. 6 stk. i ett bur.


Hadde det vrt opp til meg hadde alle grder hatt frittgende dyr, men et lovforslag om strre burstrrelse er iallefall et skritt i riktig retning. Jeg kan forst frustrasjonen til bnder som antagelig m legge ned grdsdriften hvis dette lovforslaget blir vedtatt, men det er p tide pne ynene og se at de driver grd p helt feil premisser. Ja, dette har vrt mten det har vrt gjort p siden moderniseringen av landbruket startet p 1900 tallet, men n lever vi i r 2009. Alt handler om effektivisering og om tjene mest mulig penger til minst mulig kostnad, noe som blir helt feil. Vi m stoppe opp og vi m begynne p nytt. Vi m se p dyrene som individer, og ikke som et produkt.

20081008towsanimals6350x263horz
To ulike mter produsere egg p. Hvor tror du hnsene har det best?

Flere av bndene var gjester i Oprahs show, en av de var Matt Kellogg som sammen med sin far driver en stor grisefarm. Han var mot lovforslaget, delvis fordi det ikke lenger ville lnne seg drive grisefarmen, men ogs fordi han mente at deres mte drive grd p var det beste for dyrene. Argumentene for dette var at de lettere og tryggere kunne gi grisene medisiner og at de kunne gi hver purke en individuell fringsplan, slik at alle fikk nok og riktig mat. Her henger jeg ikke helt med. Fint at man vil gi syke dyr medisinsk behandling, og srge for at de fr nok spise. Men tror han virkelig at grisene har et bedre LIV inne i en trang bs?

20081008towsanimals10350x263horz

Til venstre: Kelloggs farm hvor purkene tilbringer hele livet innendrs, og mesteparten av tiden i trange bser. Til hyre: Jude Becker og hans kologiske grisefarm hvor purkene fr boltre seg p store arealer utendrs.




Jeg kunne ikke finne hele episoden p nett, men her kan du finne en en utfyllende oppsummering av episoden. Verdt lese. Og til slutt noen kloke ord fra Oprah:

"Now that you've heard both sides of the argument, you can start making conscious choices about the food you eat. California voters, Proposition 2 will be on your ballot next month. The rest of us can vote at the grocery store with the food we buy for our tables.
How we treat our animals defines our humanity
."

(Alle bilder fra oprah.com)



Dyrenes verden - verpehns.

Menneskers behandling av dyr sjokkerer meg.

Vi bruker dyr uten tanke p at de er levende vesener med instinkter, tanker og flelser. Hva gjr oss til sjefen over alle sjefer? Hva gir oss rett til bruke levende vesener i industri? Hva gir oss rett til gjre de til et produkt p et rullebnd? De har flelser, akkurat som oss! Hva gir oss retten til leke gud i deres verden?

Verden er ikke svart/hvitt. Spas skjnner jeg. Jeg forstr at dyr i industri er en del av levebrdet til mange. Jeg forstr at mennesker m regulere dyrebestander ved hjelp av jakt. Jeg forstr at animalske produkter er en del av menneskets hverdag, og at mennesket alltid kommer til bruke dyr som en ressurs. Det jeg ikke forstr er menneskets blinde holdning til sannheter som er ubehagelige.

For eksempel:

Eggene du og jeg spiser til frokost kommer sannsynligvis ikke fra en lykkelig, liten hne p en solrik og idyllisk bondegrd. De kommer antageligvis herfra:

fjorfeburhoner

Dette sier Dyrevernalliansen om verpehns: Produksjonen av egg, kylling og kalkun er kanskje den mest industrialiserte av all animalsk matproduksjon. Rasene som brukes til verpehns, er avlet for ekstrem eggproduksjon. I lpet av livet verper ei moderne hne mange ganger sin egen vekt. Brdrene til hnene blir sortert vekk og drept allerede som kyllinger, fordi det ikke lnner seg ale dem opp.

Rasene som brukes til produksjon av kyllingkjtt er avlet til abnorm vekst. Hvis et spedbarn hadde vokst med tilsvarende hastighet, ville det veid over hundre kilo i lpet av frste levemned. Ogs moderne kalkuner er avlet til vokse ekstremt fort og mye. Bde hns, kyllinger og kalkuner holdes vanligvis innesperret livet gjennom. De ser aldri dagslys, og har liten mulighet for normal bevegelse.

Hva synes s vi nordmenn om dette? Jo, 11% synes det er helt greit, 23% har ingen mening, mens hele 66% synes dette er uakseptabelt. (Underskelse gjort av Norsk Statistikk for Dyrevernalliansen). Men her begynner den vanskelige biten, nemlig gjre noe. engasjere seg. Det er s utrolig lett tenke ?Stakkars hns, dette suger virkelig!?, for s glemme hele greia. Men det er egentlig ikke s vanskelig, jeg kan fortelle deg hva du kan gjre i dette tilfellet: Kjp egg KUN fra frittgende hns.

I debatten om dyrevelferd og dyrs rettigheter hrer man stadig argumenter som ?det ligger i menneskets natur spise kjtt og bruke pels?. Ja, det stemmer at mennesket alltid har jaktet p dyr, spist kjttet og brukt resten av skrotten til nyttige ting. Blant annet s ble pelsen og huden brukt som klr, sener ble brukt som trd og bein ble brukt som redskaper. Men det er ikke her debatten ligger, ikke for min del. Den som vil kan godt spise kjtt, den som vil kan godt g i pels og den som vil kan godt spise egg til frokost. MEN, og dette er et vrt viktig men, forutsetningen er at dyret har blitt behandlet bra. At det har hatt et liv hvor det har ftt lov til vre nettopp et dyr, og ftt utfolde seg mest mulig naturlig. Mye av grunnlaget for denne debatten ligger vel i at vi mennesker definerer ?behandlet bra? veldig forskjellig. Noen synes det er greit med dyr i industrielt landbruk s lenge norske lover og forskrifter flges. Andre, som meg selv, ser lenger og tenker p dyrene som individer med behov og flelser. Det er uansett ikke til komme unna at vi mennesker konsumerer ENORME mengder kjtt og andre animalske produkter hver dag, uten ofre dyrene bak det hele en tanke. Og det skremmer meg.


Sjekker du om eggene du kjper er fra frittgende hns?
Er du engasjert i dyrevelferd og dyrevern?



hits