Historien om vannet og NSB. (benteblogg)


Historien om vannet og NSB.

Da er jeg trygt tilbake i Trondheim etter årets ferie, som vi tilbrakte i Vestfold. Ikke så eksotisk, men veldig koselig :o)

img5156
- Hei igjen!

På tur nedover tok vi tog fra Trondheim, via Oslo og til Tønsberg, den vanlige ruta med andre ord. Turen var som vanlig lang men med et lass Prison Break episoder på laptopen gikk det som smurt.
Togturen hjem derimot, var ikke like koselig. I stedet for å bytte tog i Oslo som vi vanligvis gjør, byttet vi på Hamar. Visste du at strekningen Hamar - Trondheim ikke har kafèvogn? Det visste ikke vi. Heldigvis er vi av den gjerrige typen som nesten alltid smører matpakke, og heldigvis hadde vi gjort det denne gangen også.

Men det vi ikke hadde med nok av var drikke. Èn vannflaske til to personer på en ni timers togtur er ikke mye. "Jaja" tenkte jeg "de må jo ha brusautomater i det minste, så det ordner seg nok". Neida, de hadde ikke brusautomater. De hadde varmdrikksautomater. For rykende varm drikke er jo kjempegodt når man sitter på et tog hvor det er 25 varmegrader, og man allerede svetter som en gris. Not. Vi spurte billettkontroll-mannen om det virkelig ikke var muligheter for å kjøpe kald drikke på toget. Nei, det var det ikke, men vi kunne ta turen innom Narvesen på Røros, der skulle nemlig toget ha en fem minutters stans. Røros ja, det er bare tre og en halv time til det... 

Begeret mitt rant over, bokstavelig talt, da jeg klarte å søle ut en full kopp med te i det jeg skulle spise matpakka mi (vi måtte jo kjøpe oss varm drikke til slutt). Jeg var sliten, jeg var lei av å kjøre tog, jeg var forkjøla, hadde hodepine og  var uendelig tørst. Jeg hadde minimalt med vann som skulle vare i fem timer til, jeg hadde akkurat sølt ut all teen min og jeg hadde ikke mere penger til å kjøpe ny. Hurra. Tårene rant og at jeg hadde mest lyst til å krype ned i et hull og gå i dvale for resten av togturen, men heldigvis hadde jeg verdens beste reisefølge som ordnet opp for meg. Jeg fikk servietter til å tørke med, jeg fikk ny te og det beste av alt: vi fikk vannflaska til billettkontroll-mannen. Den redda helt klart livet mitt, iallefall føltes det sånn da. Snille kjæresten og snille billettkontroll-mannen. Men dumme NSB som ikke har vann tilgjengelig på en togtur som varer i seks timer. Erre mulig?

Men nok syting og selvmedlidenhet, jeg overlevde, og etter vi kom hjem har vi kost oss med nachos, sjokolade, siste rest av Prison Break (utrolig spennende!) og gamle Nintendo spill. Life is good! <3

img5178



bloglovin

6 kommentarer

BlondeJulie

21.jun.2009 kl.15:06

ingenting slår nintendo :D

Ingrid Elisabeth

21.jun.2009 kl.15:23

Det er så typisk det med vann. På tog, fly og til og med båt må man ofte lete lenge (og kanskje til og med forjgeves), etter vann... Bra det ordnet seg til slutt da ;o)

mamma

21.jun.2009 kl.17:53

He-he... Syns liksom jeg ser/hører deg... Slike opplevelser er traumatiske, men man lærer jo av dem :-)

Maja Piraja

21.jun.2009 kl.18:12

Åh, bilettkontrollmannen, så snill! Det burde være forbudt å ikke selge vann på sånne turer, er det virkelig mulig? Tenk om man hadde hatt med seg en hund eller noe da, de blir jo mye fortere uttørket enn oss!

Ainur

21.jun.2009 kl.22:40

Akk...bra det ble bedre til slutt da:) Tortur å ikke selge vann på en så lang tur i varmen!!

Lady Netta

22.jun.2009 kl.19:08

Hehe, det skal ikke være lett! Men bra at det ordnet seg til slutt da :) Det ordner seg alltid for snille piker, er det ikke sånn?

Skriv en ny kommentar

Related Posts with Thumbnails
hits